Innledning
«Faren min døde for elleve år siden. Da var jeg bare fire år gammel. Jeg trodde ikke at jeg skulle høre noe mer fra ham, men nå skriver vi bok sammen ...».

Appelsinpiken handler om femten år gamle Georg som lever som femtenåringer flest. Helt til han mottar et brev fra sin døde far Jan Olav.

I brevet forteller faren om blant annet jakten på den mystiske Appelsinpiken, som dukker opp på de mest uventede stedene. Georg har mange tanker om universet og det er noe som interesser han.

Georg bruker sin egen kunnskap og fletter den inn med farens brev. Han får hjelp fra faren til å løse fortidens mysterie rundt appelsinpiken.

Slik samarbeide Georg og faren om å viske ut grensene mellom fortid og nåtid, liv og død.

Utdrag
Boka er skrevet slik at vi ser verden gjennom øynene til Georg, altså en personal fortellerstemme. Han deler det som står i farens brev og sine egne tanker rundt det han får vite.

Han er en forvirret og frustrert tenåring som blir stilt vanskelige spørsmål fra faren i brevet. Jeg synes det var en god måte å skrive på fordi jeg ble mer knyttet til Georg og hva han tenker.

Georg henvender seg både til leseren og faren sin. Jeg likte det svært godt. Jeg vil si at spenningskurven starter når Georg får brevet og stiger jo mer vi får vite om fortiden.

Brevet skaper flere sterke spenningsmomenter. Boken slutter med et brev som Georg skriver til faren sin. Avslutningen var uventet og en derfor veldig god.

Den passet med resten av boken og vi fikk en slags siste farvel med karakterene i boken. Det er en bok som det er lett å leve seg inn i.

Dette fordi man føler at man sitter der med Georg og hører det faren forteller han. Slik får man tatt del i historien.

Tema er veldig rørende og det er derfor lett å begynne og føle for karakterene. Det er spesielt rørende at faren skriver et brev til sønnen sin som kommer til å miste han.