Innholdsfortegnelse
Josip Titos Sosialistiske føderale republikk Jugoslavia
Josip Titos død – den sosialistiske føderale republikken oppløses

Utdrag
Det er få steder i Europa hvor menneskene har opplevd like omfattende politiske endringer i løpet av hundre år som i det tidligere Jugoslavia.

Jugoslavia, som på norsk kan oversettes til "Sør-Slavia," begynte som et kongerike som ble etablert i 1918 som en følge av nye grensejusteringer etter første verdenskrig.

Den første jugoslaviske staten ble invadert av aksemaktene under andre verdenskrig og var okkupert helt til krigen endte.

I 1945, umiddelbart etter andre verdenskrig, ble en ny sosialistisk stat etablert. I denne teksten vil jeg utforske hvordan interne konflikter i denne føderale republikken førte til en voldsom borgerkrig og til slutt dens sammenbrudd.

Josip Titos Sosialistiske føderale republikk Jugoslavia
Som tidligere nevnt, oppsto den jugoslaviske republikken som et resultat av nye grensedragninger etter første verdenskrig.

Likevel, kort tid etter den andre verdenskrigen, ble det vedtatt en ny føderal folkerepublikk. Denne republikken var modellert etter Sovjetunionen og ble støttet av Moskva.

Det sosialistiske regimet som styrte den føderale republikken brøt imidlertid allerede med Stalin og Sovjetunionen i 1948.

Jugoslavia bestod av seks konstitusjonelle republikker: Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro, Slovenia og Serbia.

Innenfor Serbias grenser ble det også opprettet to provinser med begrenset autonomi: Vojvodina og Kosovo Metohija.

Det er velkjent at Jugoslavia ligger på Balkanhalvøya, et område som har vært preget av etniske konflikter og øst-vestlig rivalisering i over 1000 år.

Ved opprettelsen av Jugoslavia etter første verdenskrig var staten langt mer mangfoldig enn mange andre nyopprettede stater etter krigen.

I Jugoslavia fantes det ingen dominerende folkegruppe, men det var en offisiell politikk som forsøkte å assimilere serbere og kroater for å skape en kunstig majoritet overfor mindretall som makedonere, albanere, ungarere og bosniske muslimer som ikke hadde kulturelle rettigheter.

Etter andre verdenskrig ble den føderale republikken Jugoslavia ledet av president Josip Tito, som symboliserte den jugoslaviske ideen.

Tito forsøkte å løse det nasjonale "mindreverdighetsproblemet" ved å gi ulike etniske grupper betydelig grad av selvstyre innenfor den føderale republikken.

Makedonere og albanere fikk lov til å bruke sitt eget språk, og andre minoriteter fikk tilbake kulturelle rettigheter.

Disse nye frihetene bidro til å vinne befolkningens velvilje for den nye Jugoslaviske Føderale Republikken.

Josip Tito var den sentrale og mektigste skikkelsen i sosialistisk Jugoslavia, og han styrte landet med fast hånd.

Kritikk av Tito eller hans politiske parti var farlig, og flere politiske ledere i Jugoslavia måtte sone fengselsstraffer, eller i verste fall, ble de utsatt for mistenkelige omstendigheter som førte til deres død etter å ha uttrykt misnøye med Titos politikk.