Innledning
Den nyutgitte filmen «Askeladden i Soria Moria slott» er aktuell om dagen, og en film det har vært mye diskusjon om i det siste.
Det er en film som man elsker å hate. Filmen handler om at dronningen og kongen er forgiftet, og det eneste som kan redde de er hellig vann fra det beryktede og farlige Soria Moria slottet.
Det er skrevet mange anmeldelser om filmen, men i denne teksten skal jeg skrive om to av disse og drøfte noen av synspunktene deres.
Anmeldelsene illustrerer to ulike synspunkter om filmen som er utgitt i 2019 av regissøren Mikkel Brænne Sandemose.
Utdrag
Bergens Tidende sin anmeldelse skrevet av Hanne Marie Nord i 2019 går under navnet «Askeladden skuffer igjen». En trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne at dette er en negativ vinklet anmeldelse.
Nord mener filmen haster gjennom utfordringene og ikke klarer å bygge opp til kanskje det viktigste i enhver fortelling, nettopp spenningskurven.
En problemstilling er selve essensen i en film og når Askeladden løser denne for fort, ødelegger dette helhetsinntrykket.
Hun liker at Kristin får mer scenetid, og synes at skuespillerne gjør en god jobb. Nord er kritisk til de danske skurkene og mener de tilføyer lite og rett og slett er for lite skummel.
Steinkjer mener at filmen ivaretar eventyrfølelsen, og det kan en si seg enig i. En får den samme følelsen når en ser filmen, som når en leser et godt gammeldags eventyr i papirform.
På den andre siden, gjør problemene som løses såpass lett at det ikke blir et ordentlig godt og spennende eventyr.
For det er nettopp disse trekkene som gjør at en får en eventyrfølelse. Sandemose tar vekk litt av sjarmen med eventyr når de velger å ta seg så store friheter med utformingen.
Filmen blir kanskje enda bedre, men det hjelper ikke visst sjarmen tas vekk. Steinkjer skriver at det er de norske nasjonalromantiske scenene som funker best, og det er dette som er typisk når vi snakker om eventyr.
Det kan og bli litt for mye nasjonalromantisk til tider, og det burde heller blitt fokusert mer på filmen sin plott.
Det at filmen retter seg mot en variert målgruppe er fint i seg selv, men det kan ta vekk litt av friheten til regissøren, og det kan føre til en dårligere film.
Legg igjen en kommentar