Innledning
Den norrøne sagaen, Sagaen om Ravnkjell Frøysgode, er en kort islendingsaga på 20 kapitler som tar utgangspunktet i den tiden som blir kalt for landnåmstida.

Denne tiden er kjent for overtakelser av land, samt da nordmenn flyttet og bosatte seg på Island (Dahl, Engelstad, Engelstad, Hellne-Halvorsen, Jemterud, Torp & Zandjani, 2014, S. 30).

Handlingen tar plass på omkring 900-tallet, 50 år før kristendommen ankommer Island, selv om den først og fremst ble skrevet ned rundt år 1300 av anonyme forfattere.

Utdrag
Ravnkjell Frøysgode er hovedpersonen i denne sagaen, som man kan observere i tittelen. Han er sterk både mentalt og fysisk, men også i viljen, noe som er felles for mange sagahelter (videoteket, 2019).

Dette kan vi se når han lover å drepe hver og en som våger å ri på hesten hans, Frøyfakse, deltar i flere tvekamper og lar seg ikke betale bøter. Vi får vite at han er kjærlig mot de nærmeste, men djevelen selv når ting ikke går hans vei.

På en måte er Ravnkjell dynamisk i denne sagaen ettersom at han slutter å tro på hedenske guder, når Frøyfakse blir drept og gudehuset hans blir brent ned.

Som en kontrast, har vi Såm som ønsker å hevne seg for drapet av Einar. Såm er i en større grad mer barmhjertig enn Ravnkjell, ettersom at han sparer livet hans grunnet hans barn.

Likevel angriper han mennene til Ravnkjell ved å stikke hull i deres knær, tre tau igjennom hullene og henge dem opp ned fra en stang (s. 13). Selve denne dramatiske hendelsen er underdrevent beskrevet, uten et eneste tegn av følelser.

Dette fenomenet kaller vi for litotes. Grunnen til at det er skrevet slik kan ha noe med tiden den er skrevet i å gjøre, ettersom at dette ble sett på som normalt.

Ved at Såm sparer livet til Ravnkjell, blir han sett på som svak og nølende, noe som gjør han mindre verdt en høvding i forhold til Ravnkjell.

Derfor kan et tema i denne teksten være hva som skal til for å være en dyktig høvding. Budskapet formidler også at noen rett og slett bare er fødte ledere, samt noen bare ikke har det i seg.

I løpet av teksten kommer vi frem til at konfliktene i teksten er grunnet gudedyrkingen til Ravnkjell og den overdrevne kjærligheten han har for guden Frøy. I slike momenter, kan vi til tider se spor av Kristendommen.