Å være seg selv i grunden

Innledning
Henrik Ibsens klassiske drama "Peer Gynt" utforsker temaet identitet.

Hovedpersonen Peer går gjennom en rekke forvandlinger i løpet av stykket, fra en fattig gutt på landsbygda, til fredløs, kjøpmann, verdensborger, "keiser" og til slutt en gammel mann før han endelig finner seg selv i det stedet han en gang forlot.

Ibsen gir ingen presis definisjon på hva det betyr å være seg selv, men vi kan finne mange antydninger om dette i stykket.

En tolkning kan være at det å være seg selv betyr å realisere "mesters" hensikt med livet ditt. Da Peer spør hvordan man kan vite hva som er mesters hensikt for en selv, svarer Knappstøperen at det er noe man bare kan ane.

Utdrag
Da Peer Gynt rømmer med bruden og blir fredløs, drar mor Åse opp i fjellet for å lete etter ham. Innflytterfolket følger også etter som en del av sin "kristenplikt".

I samtalen mellom mor Åse og Solveig får vi høre mer om Peers bakgrunn.

Hans far var en alkoholisert sløser som brukte familiens penger på festligheter, mens mor Åse brukte eventyr og sagn for å unnslippe den harde virkeligheten med lille Peer.

Dette er en av grunnene til Peers hyppige fantasiflukter.

Peer møter Dovrekongens datter i fjellet og blir forelsket i henne. Han drømmer om å bli keiser, og ser en mulighet til å oppfylle drømmen ved å gifte seg med kongsdatteren og bli trollenes overhode.

Men først må han bestå trollenes prøver, hvor han må fornekte sin egen opprinnelse og bli ett med trollene. Peer går med på alt, bortsett fra den siste prøven som krever en permanent forandring.

Han vil ikke forlate sin opprinnelse, og nekter å forandre seg på trollenes premisser.

I Dovregubbens hall lærer Peer at den eneste forskjellen mellom troll og mennesker er at menn sier "vær deg selv", mens troll sier "vær deg selv nok".

Peers egoisme ligner på trollenes egoisme, og han tar ofte den letteste veien i livet og rømmer når ting blir vanskelige.

Peer blir reddet av Solveigs ringing med kirkeklokker da han står ansikt til ansikt med den mystiske Bøygen. Bøygen representerer Peers tankesett og minner ham om å gå utenom når ting blir vanskelige.

Solveig redder Peer mange ganger, og han innser til slutt at det å være seg selv betyr å følge sin egen vei, men også å ta ansvar for egne handlinger og konsekvenser.