Innledning
Wienerklassisismen var en epoke innenfor den klassiske musikken som varte fra ca. 1750 til 1820 i Europa, og Wien, som ligger i Østerrike, var hovedstaden for musikk i de rundt 70 årene som perioden varte.
En av de mest kjente komponistene fra denne perioden var Ludwig van Beethoven, som ble født i Bonn, Tyskland, den 16. desember 1770.
Beethovens navn er fortsatt kjent over hele verden som en av de største musikkgeniene i historien. Men hva gjorde wienerklassisismen spesiell, og hva preget denne perioden? Og hva med Beethovens liv, oppvekst, karriere, musikk og død? Vi skal se nærmere på alt dette.
Innholdsfortegnelse
Rokokkoen (Overgangen fra Barokken til Wienerklassisismen)
Nytt, nytt, nytt
Opera Buffa
Sonateformene
Komponister
Beethovens oppvekst
Karriere
Helseplager og familieproblemer
Utdrag
Rokokkoen (Overgangen fra Barokken til Wienerklassisismen)
Wienerklassisismen var en epoke som kom etter rokokkoen, og den brøt med mye av det som hadde preget barokken og rokokkoen.
I wienerklassisismen ble man mer opptatt av enkelhet, klarhet og balanse i musikken. Komponistene var opptatt av å finne en mellomting mellom det dramatiske og det melodiske i musikken, og de ønsket å skape musikk som var tilgjengelig for en større gruppe mennesker, ikke bare for den øverste eliten.
Wienerklassisismen var også preget av at musikken skulle være en refleksjon av samfunnets verdier og idealer. Denne perioden la grunnlaget for mye av den klassiske musikken vi kjenner i dag, og navn som Mozart, Beethoven og Haydn er sentrale navn fra denne epoken.
Revoltene som startet i 1789 førte til slutten på det opplyste eneveldet i Frankrike og førte til store forandringer i landet.
I overgangen fra barokken til wienerklassisismen måtte komponistene justere seg til å lage musikk som appellerte til folket istedenfor å komponere for makthaverne. Dette skiftet, kjent som rokokkoen, tok omtrent 20 år og var en relativt kort periode i musikkhistorien.
Nytt, nytt, nytt
Ved starten av wienerklassisismen, på begynnelsen av 1700-tallet, var det en rekke nyvinninger og endringer som skjedde. Det var nye forventninger fra publikum, nye spilleteknikker, og til og med nye musikkinstrumenter som ble utviklet.
I begynnelsen av wienerklassisismen, som startet på 1700-tallet, oppsto det nye krav fra publikum, og komponistene måtte tilpasse seg for å møte disse kravene.
Folket ønsket ikke lenger avansert og overdådig musikk, men heller lettere, mer lystig, intim og leken musikk.
Det nye instrumentet, pianoet, gjorde det også lettere å variere styrken i musikken man spilte, i motsetning til cembaloet eller spinetten. Dette var en av hovedårsakene til at overgangen fra barokken til wienerklassisismen gikk så raskt.
Legg igjen en kommentar