Innledning
Familiedrama "Vildanden" var skrevet i realistisk stil av Henrik Ibsen, i 1884, og verdenspremieren på dramaet "Vildanden" fant sted 9. januar 1885 på den nasjonale scenen i Bergen.

Epoken Realisme som tok over for poetisk realisme i 1875 og varte utover 1890-tallet brukes om skjønnlitteratur som skildrer en verden som er svært lik på den faktiske virkeligheten.

Sannhet var et av de viktigste stikkordene i denne perioden, sannheten om det urettferdige i samfunnet skulle gå ut, og umoralen og hykleriet skulle avsløres.

Henrik Ibsen skrev om ekteskap, kristendom og moderne samfunn. Hovedtemaet i stykket er et borgerlig drama om det alltid er verdt å fortelle sannheten eller ikke.

Utdrag
Hjalmar finn ut at dattera er ikke hans biologiske datteren, og at faren til Hedvig sannsynligvis, er den rike grosserer Werle.

Deretter begynner Hjalmar å hate sin elskede kone Gina og datteren Hedvig og til slutt velger Hjalmar forlate familien sin.

Hedvig, som elsker ham overalt, synes det blir veldig vanskelig og bestemmer seg for å begå selvmord, noe som kan tvinge familien til å starte et nytt liv uten hemmeligheter.

Familien til Hjalmar Ekdal fikk en skadet villand på loftet, som er et symbol på mange hendelser i dramaet.

Dette tragiske stykket, som er fylt med forskjellige slags symboler, stiller oss spørsmålet, er det verdt å fortelle sannheten i alle situasjoner? Spesielt når det kan føre til så alvorlige konsekvenser som i dette dramaet.

Men hvem visste at alt skulle vise seg slik at familiens far ikke ville være i stand til å forstå og tilgi kona, selv etter så mange års ekteskap sammen.

At han på et øyeblikk ville betrakte Hedvig som en fremmed, at han ikke ville se henne lenger, men hun elsket ham så mye og gjorde alt i hennes makt for å få faren til å føle seg bra.

I familien ble det lagt vekt på å ære faren i huset, vise stolthet, respekt og kjærlighet til ham. Mor og datter var alltid hjelpsomme og nær Hjalmar.

Hva er viktigere, den bitre sannheten eller den søte løgnen? I teorien vil vi svare uten å nøle, sannheten er viktigere.

Vil dette imidlertid være tilfelle i praksis? Vi, mennesker som er avhengige og noen ganger setter oss i en stiv ramme av forhold og omstendigheter i det virkelige liv, vil definitivt velge sistnevnte.