Vikaren

Innledning
Tanken på å begynne på skolen igjen nå var verre enn noen gang tidligere. Den var helt uutholdelig.

Selv om jeg hadde vært lei en stund, hadde jeg alltid hatt et eller annet lyspunkt som holdt meg oppe. Men nå var alt ganske mørkt og trist. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle overleve et helt år til som vikar.

Mens jeg sto der og grunnet på min miserable situasjon, nynnet Mari og sang mens hun gikk forbi med støvsugeren under armen. Hun satte støvsugeren i skapet og snudde seg mot meg.

"Gleder du deg ikke til i morgen?" spurte hun med strålende øyne.

"Kan ikke akkurat si det," svarte jeg mutt.