Innledning
I antikkens Palestina eksisterte det to små, men betydningsfulle jødiske kongedømmer, Israel og Judea, men etterhvert ble de erobret av mektigere makter.
Ved inngangen til det første århundre før Kristus, ble Palestina en del av det romerske imperiet. Det var også her, i en israelsk-jødisk landsby kalt Nasaret, at Jesusbarnet ble født og senere grunnla kristendommen. Til tross for dette, valgte de fleste jødene å fortsette å praktisere sin tro.
Innholdsfortegnelse
Seksdagerskrigen
Camp David-avtalen
Oslo-avtalen
Hva dreier det seg om?
Utdrag
Oslo-avtalen
Den 30. august 1993 ble det offentliggjort at palestinske og israelske ledere hadde signert en avtale i all hemmelighet med hjelp av norsk diplomati.
Avtalen var et prinsippdokument som forpliktet begge parter til å samarbeide for å skape en varig fred mellom palestinerne og israelerne, og gi palestinerne selvstyre, men den inneholdt ingen konkrete løsninger på spesielle konfliktområder som palestinsk selvstyre og jødiske bosetninger i palestinske områder.
De to partene anerkjente hverandre og la en plan som skulle føre til varig fred innen fem år. Oslo-avtalen bidro også til en oppmykning i forholdet mellom Israel og flere arabiske land. PLO, den palestinske frigjøringsorganisasjonen, representert av palestinske arabere, anerkjente Israel og tok avstand fra terrorisme og tok ansvaret for alle handlingene til alle grupper innenfor PLO.
FN krevde tilbaketrekning fra de områdene Israel okkuperte under seksdagerskrigen, og ifølge Oslo-avtalen skulle Israel gi en del av disse områdene tilbake.
Oslo-avtalen ble møtt med stor glede i både Israel og palestinske områder. Den 4. november 1995 samlet over en kvart million entusiastiske israelere seg på kongeplassen i Tel Aviv for å feire avtalen.
Statsministeren Yitzhak Rabin appellerte til folket om å ta avstand fra volden, og understreket at demokratisk valg var veien å gå for å ta avgjørelser. Fredsarbeidet hadde samlet folket.
Men gleden varte ikke lenge. Rabin og utenriksminister Shimon Peres forlot kongeplassen sammen, men på vei til bilen ble Rabin skutt av en mann som kom mellom Rabin og sikkerhetsvaktene.
Rabin døde senere på sykehuset. Hans død var et tragisk eksempel på vold og hat som han selv hadde advart mot. Det var også en påminnelse om den lange og komplekse historien i regionen.
Legg igjen en kommentar