Innledning
Vanndråpene drypper nedover hyllene og samler seg i små dammer før de oversvømmer neste hylle. Klokken tikker unødvendig høyt i den enorme stillheten som omgir ham.
Vannet når nå golvet og fukter filleryen som hun hadde laget bare til ham. Han irriterer seg over at den skal bli våt og reiser seg for å rulle sammen filleryen og ta den med seg ut på verandaen.
Regnet pøser ned og himmelen er tung og blygrå. Det føles som om himmelen prøver å trykke ham ned. Han føler seg dårlig og utilpass, og i stedet for å kaste filleryen over det våte gelenderet, slipper han den ned på stuegulvet og subber tilbake til kjøkkenet.
Han innser at han må gi opp kampen mot sin egen samvittighet, selv om han vet at han like godt kunne vært uskyldig og at han ikke har etterlatt seg et eneste spor.
Han har gått rundt i huset som i en slags transe siden det skjedde. Han har en teori om at samvittigheten alltid ødelegger, den er en forbannelse, verken mer eller mindre.
Utdrag
Han sitter i sitt eget fengsel, og selv om vannet ikke lenger drypper ned fra hyllene, så er den tunge stillheten like plagsom. Klokken tikker i bakgrunnen og minner ham om alt han har mistet.
Han har sluttet i jobben for å leve et godt liv, men nå plager pengene ham mer enn noensinne. Han tvinner tommeltotter og plystrer nervøst i et forsøk på å bryte stillheten, men ingenting fungerer.
Han er fanget i sine egne tanker og kan ikke rømme fra dem. Selv om han nå har friheten til å gjøre hva han vil, føler han seg likevel innesperret og alene.
Han skulle ønske han kunne bytte ut sitt eget selskap med andre mennesker, selv om det betyr å være sammen med kriminelle.
Han kan ikke tro hvor langt han har sunket og avskyr seg selv for det. Livet hans føles som en straff, uansett hvor han befinner seg.
Legg igjen en kommentar