Innledning
Nesten all vår kunnskap om verdensrommet er basert på elektromagnetisk stråling. En rekke teknologiske verktøy, fra teleskoper og romsonder til satellitter, utnytter elektromagnetisk stråling i ulike bølgelengder for å samle inn data.
Kosmisk stråling, som hovedsakelig består av partikler fra solen og fra de få gangene vi har landet på andre himmellegemer, utgjør det eneste unntaket.
Utdrag
Solen sender ut elektromagnetisk stråling som strekker seg fra kortbølget ultrafiolett stråling til langbølget infrarød stråling.
Det største utslaget av stråling finner sted mellom bølgelengdene 400-500 nm, som tilsvarer synlig lys.
Ved å studere solens strålingskurve kan vi også trekke konklusjoner om både temperaturen og størrelsen til stjernen.
Strålingskurven til en stjerne gir oss informasjon om stjernens temperatur. Jo høyere temperaturen er, jo kortere bølgelengder vil dominere i strålingskurven, og dermed vil strålingstoppen ligge på kortere bølgelengder.
Tilsvarende vil en lavere overflatetemperatur resultere i en strålingstopp på lengre bølgelengder. Dermed kan vi bruke strålingskurven til å trekke konklusjoner om temperaturen til stjernen basert på plasseringen av strålingstoppen.
De fleste stjerner følger et mønster der en høy overflatetemperatur indikerer en stor stjerne, mens en lav overflatetemperatur betyr at stjernen er liten. Spekteret av emisjon består av lysende linjer som står ut mot en mørk bakgrunn.
Ved å studere hydrogenspekteret mot en bakgrunn av kontinuerlig spekter, for eksempel fra en lyskilde som befinner seg bak hydrogengassen, vil det oppstå mørke linjer i det kontinuerlige spekteret på samme steder som de lysende linjene i emisjonsspekteret.
På denne måten inneholder både absorpsjonsspekteret og emisjonsspekteret informasjon om hvilket stoff vi observerer. Sammensetningen av stoffer i en stjerne gir også informasjon om stjernens alder.
Dopplereffekten oppstår når bølger enten presses sammen eller strekkes ut. Effekten kan observeres som endringer i tonehøyden til bølgene.
For eksempel kan vi høre dopplereffekten når en bil med horn sender ut en tone med frekvensen 400Hz (400 svingninger per sekund).
Når bilen nærmer seg oss, vil flere svingninger nå øret vårt, og vi vil oppleve en høyere tone enn 400Hz. Når bilen passerer oss, vil færre svingninger nå oss, og vi vil oppleve en lavere tone enn 400Hz.
Lys opplever også Dopplereffekten. Dersom en stjerne beveger seg mot oss, vil lysbølgene presses sammen, noe som resulterer i en reduksjon i bølgelengdene. Dette vil igjen føre til en forskyvning av absorpsjonslinjene i stjernens spekter mot det blå området.
Legg igjen en kommentar