Tusen tårer

Innledning
Bilen suste avgårde langs veien. De hadde nå tatt av fra hovedveien og var på vei innover grusveien som førte til tanten og onkelens majestetiske herregård.

Sommeren hadde kommet tidlig dette året, og solen hadde stått på himmelen og stekt i dagevis. Grusen var nå så tørr at den knuste under dekkene, og en sky av støv fulgte etter bilen og gjorde den skitten.

Mor og far syntes imidlertid ikke å bry seg nevneverdig om dette. Deres eneste mål var å levere Carter hos tanten og onkelen, og så fortsette på sin nye bryllupsreise.

Alle barna skulle bo hos besteforeldrene sine mens de var borte, men på grunn av morfars sykdom kunne kun Carters yngre brødre, Tobias og Jake, bo der.

Carter hadde uttrykt høylydt sin misnøye med å måtte bo hos tanten og onkelen. Hun var tross alt 15 år gammel og følte seg ikke som et lite barn lenger.

Hun hadde til og med foreslått å bli hjemme alene, men foreldrene var fast bestemt på å la henne være hos slektningene mens de var borte. Dermed var de nå på vei mot tanten og onkelens storslagne herregård.

Utdrag
Carter ble sittende stille en stund og prøvde å fordøye det hun nettopp hadde hørt. Kunne det virkelig være sant?

Onkelen hennes syntes i hvert fall å tro på det. Men hvor bodde denne gutten, da? Det usagte spørsmålet hennes ble besvart av onkelen før hun rakk å formulere det ferdig.

"Forbannelsen tvinger gutten til å forlate faren sin og leve i skogen. Han kan heller ikke elske noen andre enn Maria, selv om hun døde for lenge siden."

Carter sukket tungt. "Det må være en forferdelig skjebne å være fanget av en forbannelse på den måten," sa hun etter en liten stund.

"Det er det nok," svarte onkelen med en tankefull mine. Carter krøp til sengs og ble liggende å fundere i lang tid før hun endelig sovnet.

Tankene hennes snurret rundt den mystiske gutten. Hvem var han egentlig? Var historien om ham sann?

Og hvis den var det, ville hun i det hele tatt kunne finne ham? Hvordan så han ut? Og var det mulig å bryte forbannelsen han var fanget i?

Så mange spørsmål, og ingen svar å finne. Plutselig hørte hun det. En svak, men likevel tydelig sang som kom fra skogen. Det var hun helt sikker på. Hun lyttet til sangen en stund, før hun sakte gled inn i drømmeland.