Torsk disseksjon

Utdrag
Observasjon:
Vi skal i denne eksperimentelle undersøkelsen observere og analysere organene til torsken. Dette vil gi oss en dypere forståelse av torsken som art og dens indre funksjoner.

Gadus morhua, bedre kjent som torsk, er en fiskeart tilhørende torskefamilien. Denne karakteristiske fisken kjennetegnes av sitt overbitt og en markant skjeggtråd som finnes under den nedre delen av munnen. Torsken kan nå imponerende lengder på opptil 150 cm og veie så mye som 55 kg.

Utstyr:
Her er en liste over utstyr og verktøy som vil være nyttig i en undersøkelse eller eksperiment som involverer fisk: saks, kniv, skalpell, pinsett, avispapir, petriskåler, lupe, mikroskop, objektglass/dekkglass, og en 10 % saltsyre-løsning.

Med dette utstyret vil man ha muligheten til å undersøke fiskens ulike egenskaper og anatomiske strukturer på en grundig og nøyaktig måte.

Prosedyre:
Før vi begynte forsøket, samlet vi nødvendig utstyr og la ut et stykke avispapir. Deretter la vi torsken på papiret og lagde en detaljert skisse av fisken med navn på de ulike kroppsdelene.

Vi undersøkte innsiden av munnen og observerte tennene før vi forsiktig skar gjennom gjelleforbindelsen på buksiden og fant hjertet.

Ved å åpne torsken langs buken og klippe opp bukveggen bakover mot gattåpningen, kunne vi isolere gjellene og fordøyelsesorganene fra bukhulen.

Ved å studere organene som ble eksponert, inkludert gjeller, svelg, mage, blindtarm, lever, galleblære, milt, tynntarm og kjønnskjertler, kunne vi bestemme fiskenes kjønn ved å inspisere kjønnskjertlene.

Vi målte lengden på fordøyelseskanalen og undersøkte innholdet i magesekken for ytterligere informasjon om fisken og dens spisemønster.

Mens vi undersøkte tarmkanalen, observerte vi ulike parasitter. Vi oppdaget også svømmeblæren på ryggsiden over tarmen.

Etter å ha funnet gjellene i begynnelsen av eksperimentet, undersøkte vi dem under en lupe og tok en bit av et gjelleblad for å lage et vannpreparat som vi deretter undersøkte nøye under en lupe.

Videre undersøkte vi noen skjell fra huden under et mikroskop. Deretter fjernet vi hodet og identifiserte ryggvirvelen, ryggstrengen og nerverøret.