Torbjørn Egner

Innledning
Biografiske opplysningar:
Torbjørn Egner så dagens lys i Oslo den 12. desember 1912 klokken 12.00. Han tilbrakte barndommen på Kampen i Oslo, hvor hans foreldre drev en kolonialforretning.

Om sommeren dro han til Sørum på Romerike, som også ga opphav til etternavnet Egner.

Torbjørn Egner ble senere gift med Annie, og sammen fikk de fire barn. I en periode arbeidet han som reklametegner hos Høydahl Ohmes reklamebyrå, samtidig som han studerte ved Kunst og håndverksskolen på kveldstid (1933-35).

Innholdsfortegnelse
Biografiske opplysningar
Personen Torbjørn Egner
Folk og røvere i Kardemommeby

Utdrag
Personen Torbjørn Egner
Torbjørn Egner anses av mange som en av de største norske dikterne i dette århundret. Han var en allsidig kunstner som skrev dikt, viser og skuespill, tegnet og lagde teater.

Han kan trygt kalles en "tusenkunstner" da han var en dyktig tegner, grafiker, scenograf, dramatiker, visekomponist og forfatter av lesebøker.

I alt han foretok seg var han kjent som en perfeksjonist til fingertuppene. Med sin solide kunnskap om bokproduksjon og trykketeknikker redigerte han bøkene slik at de ikke skulle bli for dyre å produsere.

Dette oppnådde han blant annet ved å bruke få farger i mange av illustrasjonene. Hans mål var å skrive for alle, og han ønsket ikke at prisen på bøkene skulle hindre noen i å kjøpe dem.

Han var også opptatt av samspillet mellom illustrasjoner og tekst, og han sa selv at det å lese bøkene høyt på radio var en stor utfordring, fordi barna som hørte på ikke hadde bilder å forholde seg til.

Derfor måtte han beskrive alt slik at barna kunne se det for seg i fantasien. På denne måten hadde han bildene klare for seg den dagen han skulle tegne til fortellingene.

Torbjørn Egner blir kanskje sett på som en barnebokforfatter av mange, men han hadde en utrolig folkelig måte å skrive og fortelle på, som fengslet både barn og voksne.

Hans holdning til barn var at de skulle få være barn så lenge som mulig. Han konsentrerte seg om et behov hos barn som er like fundamentalt som det å tilegne seg kunnskap: behovet for lek og moro, fantasifull fabulering uten grenser, behovet for opplevelse og undring.

Det karakteristiske ved Egners viser, hørespill og skuespill var først og fremst den snillheten som gikk som en rød tråd gjennom alt han produserte.