Togsong

Innledning
Forfatteren Frode Grytten er kjent for sine noveller og samlinger her til lands. Han er både dikter og tidligere journalist.

Frode Grytten gjorde braksuksess med romanen bukubesong i 1999. Det som vi ser går igjen i Grytten sitt verk er usentimentale tekster og forhold som tar slutt, blant annet i diktet Togsong.

I denne teksten skal jeg analysere novellen Togsong skrevet av Frode Grytten og hentet fra samlingen Popsongar.

Temaet i novellen Togsong er kjærlighet og dens reise mot slutten. Motivet i novellen er en person som husker alle gode minner av en annen person samtidig som hen helst skal glemme.

Alt starter med at hovedpersonen sitter på en togstasjon og prøver å gå ut. Prøver å gå ut for å besøke den som personen en gang elsket.

Personen klarer det ikke. Personen følte det var så mye kjærlighet at hen begynte å synke. Personen valgte til slutt å ikke gå av toget, men å heller bli med videre. Personen ga slipp på alt for å redde seg selv.

Utdrag
Novellen «Togsong) er skrevet in medias res, det vil si at vi havner midt inn i fortellingen. Dette finner vi fort ut når det første vi leser er, sitat «Toget har stansa på din stasjon, og eg blir sitjande».

Oppbyggingen inneholder klimaks og vendepunkt som endrer nesten hele novellen vil jeg si. Spenningskurven er henholdsvis rolig fram mot slutten.

Mot slutten kommer den tiden hvor dørene på toget skal lukkes. Da må hovedpersonen ta et viktig valg. Mange hadde både håpt og tenkt at dette ble en lykkelig slutt med kjærlighet, men nei.

Det bygges opp et klimaks og historien vender når han blir sittende. Alt ble mere tomt og dystert med en gang.

På grunn av denne hendelsen blir stemningen tung og dyster og dette setter preg på novellen. Hovedpersonen i denne fortellinga er fotellerstemmen.

Dette ser vi når personen blir utalt som «eg». Språket er fylt med spesielt gjentakelser. De gjentakelsene som vi ser går mest igjen er, sitat «Det er over, Det er ikkje over». Togsong består også av mye virkemiddel.