Innledning
Speil er en spillefilm fra 1975 regissert av den russiske filmskaperen Andrej Tarkovskij. Speil polariserte til å begynne med kritikere og publikum, mange mente at fortellingen var uforståelig.

Siden har verket vokst og regnes nå som en av de største filmene gjennom tidene, og har toppet mange kritikermålinger.

Speil er en biografisk-drama film. Det er Tarkovskij selv som har skrevet manus. Den er basert på hans eget liv og opplevelser i Sovjetunionens tidligere år.

Jeg velger å klassifisere denne filmen som en dramafilm grunnet alle realistiske hendelsene og karakterene.

I denne analysen skal jeg ta for meg hvordan Tarkovskij formelt former tiden, noe som jeg velger å referere til som «tidsskulptur», som en sentral representasjon forteller prinsippet i Speil.

Utdrag
Av de filmatiske virkemidlene ser jeg på klippingen som den mest interessante og relevante for Speil. Det tok Tarkovskij over 20 forskjellige omorganiseringer på strukturen før han endte opp med hvordan filmen er strukturert i dag.

Tarkovskij sa at etter den siste omorganiseringen så ble filmen levende og alt ga mening. Han sa «Tiden selv, som løper gjennom filmopptakene, har møttes og knyttet sammen».

Speil er satt sammen av mange lange klipp som følger mennesker, Tarkovskij tar ikke ofte i bruk jump-cuts.

Dette gjør at publikum kan oppfatte filmen som kjedelig eller langdryg, tiltros for filmens spilletid på bare 1 time og 48 minutter.

Speil sin lengste scene varer i hele 1 minutt og 30 sekunder uten klipping. I denne scenen er det ikke mye som skjer, vi følger moren til Ignat før vi ser et nabohus som står i flammer.

Tarkovskij mente at mediet for film er tid, på samme måte som mediet for musikk er lyd eller for maleri er farge.

Film har evnen til å skape et tidsforløp, som appellerer direkte til være sanseoppfatninger. Film uten skuespillere, handling og lyd har fortsatt tid.

Alt i alt kan man tolke filmen til å ha en eller flere historier. Man kan se på de forskjellige karakterene som forskjellige eller de samme.

I de tre forskjellige plottene har de forskjellige navn og noen er spilt av andre skuespillere, men de gir også mening hvis man setter de sammen.

Bildeutsnittene i Speil er svært varierte fra plot til plot. I før-krigs tiden er det mange ultranære bilder i kontrast til de i etter-krigs tiden hvor det er mange ultratotalt bilder.