Innledning
En tidlig junimorgen begynte det hele. Fire ungdommer fra Valderøy ungdomsskole, Kalle, Silje, Kristoffer og Mari som alle var i 9. klasse, hadde planlagt å dra på en spennende telttur ved vannet inne på Valderøyfjellet.

"Dette blir kjempebra!" sa Kristoffer entusiastisk. "Men for en elendighet, jeg har glemt alle Donald-bladene mine hjemme på skrivebordet!" utbrøt han frustrert. "Ikke stress, jeg har med meg en hel haug med blader" svarte Kalle lurt og smilte.

Utdrag
Mens Kristoffer satt og beundret det stille vannet etter å ha lest ferdig i Donaldbladet, hoppet plutselig Kalle opp i vill jubel: "Jeg har fått napp!" utbrøt han stolt.

Men spenningen ble snart erstattet av sjokk da de så hva som kom opp fra dypet - det var noe helt annet enn en vanlig fisk.

På den rustne sluken hang det en skalle! "Jeg tror kanskje vi bør gå tilbake til leiren," stammet Kristoffer mens de kastet både skallen og fiskestangen inn i noen busker og løp tilbake til teltleiren, skjelvende av redsel.

Silje og Mari hadde gått en god stund inn i den mørke skogen. De store trærne sto og vugget over dem, og hindret mesteparten av solstrålene fra å slippe inn i den dunkle skogen.

"Jeg tror vi har nok ved nå," sa Silje og kikket nervøst rundt seg. "Jeg liker meg ikke her, kan vi ikke gå tilbake til leiren?" "Er du redd?" spurte Mari og smilte ertende til Silje.

Plutselig blåste det en kald vind gjennom skogen, og de hørte noe som fikk dem til å stoppe opp - et skrik. Men ikke et vanlig skrik, dette var så grusomt at det kunne fått Arnold Schwarzenegger til å få frysninger nedover ryggen! Nå ble både Mari og Silje skremt.

"Jeg er enig, la oss springe tilbake til leiren," sa Mari med en skjelvende stemme. De la på sprang mot teltene, redde for hva som kunne skjule seg i den skumle skogen.

Kalle og Kristoffer var de første som nådde leiren, men det var en forferdelig overraskelse som ventet på dem der.

Teltene deres var revet i stykker, og all bagasjen deres lå strødd rundt omkring på bakken. "Hva har skjedd her?" spurte Kalle med en bekymret mine, mens Kristoffer så seg rundt i panikk.