• Norsk
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 6
  • Ord: 780

Innledning
Tor Obrestad ble født i Hå på Jæren den 12. februar 1938. Han gjorde sin debut i 1966 med verkene "Kollisjon" (dikt) og "Vind" (noveller).

Obrestad ble hyllet for sin biografi om Kielland, som ble en av de største salgssuksessene i 1996.

I 1993 utga han novellesamlingen "Forsøk på å holde fast i tiden", og utdraget "Dagbok 26. april 1993" er hentet fra denne samlingen.

Utdrag
I dette bygdesamfunnet råder det en rolig og fredelig atmosfære, og miljøet gjenspeiler mye av familiens far sinnsstemning.

Dette gjør det lettere for oss som lesere å forstå hans karakter. I bygda har han sannsynligvis blitt skjermet fra den harde virkeligheten man finner i storbyer.

Men når han drar til Tofte og sirener bryter idyllen, blir vi med en gang introdusert for et mer hektisk miljø med høyt tempo. Folk går ikke lenger, men haster rundt.

Teksten tar opp et tema som fokuserer på miljøet og kritiserer indirekte den økende forurensningen som skjer i naturen.

Våren, med sin vekst og spiring, fungerer som et symbol på håp. Barna knyttes også til våren, og i deres verden er det ofte ingen problemer.

Sirener bryter idyllen og skaper en kontrast som viser at menneskene i denne tettbyen vanligvis har små problemer som kan løses på apoteket.

Men plutselig trues hele samfunnet av den dødelige gassen. Temaet i novellen synes å være å ta vare på naturen og alt som er kjært for deg, fordi du aldri vet når ting kan gå galt og tryggheten forsvinner.

Tittelen på novellen, "Dagbok 26. april 1993", gir assosiasjoner til en tradisjonell dagboktekst. Vanligvis er dagboktekster skrevet i fortid, mens denne er skrevet i nåtid.

Teksten er kronologisk oppbygd og følger en naturlig tidsrekkefølge. Forfatteren har valgt en personlig jeg-form, som gir leseren en nær opplevelse av hendelsene.

Høydepunktet i novellen er når Familiefaren innser at noe er galt og får høre om gassulykken, som truer hele samfunnet.

Temaet i novellen synes å være viktigheten av å ta vare på naturen og det kjære, og forstå at det trygge kan forsvinne når som helst.