Språksituasjon i Noreg fra 1885 og fram til i dag

Innholdsfortegnelse
Tema: Språksituasjon I Noreg Fra 1885 Og Fram Til I Dag:

Utdrag
Norges språkhistorie er en viktig del av vår kulturarv og fellesforståelse om vår nasjon i dag. Siden 1814 når vi fikk vår første Grunnlov har vårt skriftspråk utviklet og endret seg mye gjennom årene.

De to språkene forteller mye om hvordan vi som bor i Norge er, og selvstendighetsfølelsen som har bygd seg fast i vårt folk og samfunn. Unionen med Danmark og Sverige har påvirket språksituasjonen til en stor grad i vårt land.

Til fremtiden er det mye som tyder på at bokmål vil ta over nynorsk som skriftspråk, mange unge prioritere hovedmålet istedenfor for sidemålet. Det er spennende og interessant å se språket vårt i det store bildet.

Før jeg går mer inn på debattene om språknormeringene fra 1900-tallet må vi gå lengere tilbake i tid. Som sagt ble Grunnloven i 1814 sett som en stor seier for det norske folk selv om vi var under svensk union.

Der sto det at alle norske lover skulle forfattes i «det norske Sprog». Offisielt var det to skriftspråk: det dominerende skriftspråket lignet sterkt på dansk som det ble skrevet i grunnloven og den andre var Ivar Aasens landsmål som bygde på norsk bygdemål.

1885 var et viktig år hvor landsmålet ble jamstilt med «det almindelige Bogsprog» som var navnet på det felles norsk-danske skriftspråket.

I starten av 1900-tallet hadde Bjørnstjerne Bjørnson rett at det vanlige skriftspråket i Danmark og Norge fortsatt ville være stor sett likt.

Fordi i 1901 fikk landsmålet to skriftnormaler. Unionsoppløsning fra Sverige i 1905, skapte omsider slutt på det gamle skriftspråk felleskapet mellom Danmark og Norge. I 1907 fikk vi en språkreform som førte til at det oppsto et nytt skandinavisk skriftspråk, som fikk navnet riksmål (norsk).

To skriftspråk som begge gjore krav å være den norske. 1900-tallet var landsmålet sett som mer norsk enn riksmålet. Det var enighet at riksmålet burde fornorskes.

I 1909 laget frontene i språkstriden organisasjoner. Norsk Riksmaalsforbundet (1899) fikk organisasjonen navnet Riksmålsforbundet.

Nynorskfolket organiserte seg i 1906 i Norigs Maalag. I 1917 ble den språklige mest gjennomgripende tiltak av alle norske språkreformer.