Sommarjobben

Innledning
Med ein stemme full av stoltheit sa Lasse til Olav: ”Jobben er vår, Olav! Vi har fått jobben!” Dei to kom ut frå ”Torsteins fiskebyrå” med store smil om munnen.

Det var ein kald fredag som ikkje kunne minne om sommardagar, men likevel hadde dei redda sommaren.

Olav svarte med sjølvsikkerheit i stemmen: ”Ja, det gjorde vi virkelig.” Han kunne sjå på Lasse at han var i godt humør, med auga lyseblå og glade som faklar.

Olav smilte litt for seg sjølv, for han kunne ikkje forstå at det å få lov til å fiske og køyre båt kunne gjere ein person så glad.

Han hadde sjølv vore på sjøen mange gonger før, både i uvær og i godt vêr, saman med faren sin. Men for Lasse var dette noko heilt nytt, og det var tydeleg at han aldri hadde vore på ein ordentleg sjøtur før.

Utdrag
Lasse utbrøt med stolthet i stemmen: "Vi fikk jobben, Olav! Vi fikk jobben!" idet de to smilende forlot "Torsteins fiskebyrå".

Det var denne fredagen sommeren ble reddet, en kald fredag som overhodet ikke minnet om varme sommerdager.

"Ja, det gjorde vi virkelig," svarte Olav med selvsikkerhet i stemmen. Olav kunne se på Lasse at han var i godt humør.

De lyseblå øynene hans lyste av glede som en fakkel. Olav smilte litt for seg selv, over hvor glad man kunne være for å få lov til å fiske og kjøre båt.

For Olav var dette ikke så stort, han hadde vært på sjøen mange ganger før, i uvær og godvær sammen med faren sin. Lasse hadde imidlertid sannsynligvis aldri vært på en ordentlig sjøreise.

Mens Olav og Lasse tok ut garnet, kjente begge en kraftig vind blåse over båten. "Det brygger opp til uvær, Olav!" sa Lasse med en fortvilet og engstelig stemme.

"Uvær? Kaller du dette uvær? For en erfaren fisker er dette bare som litt bris i håret," sa Olav med en selvsikkerhet som kunne minne om en skråsikker professor.

"Det er best å være føre var, kanskje vi burde..." Lasse klarte ikke fullføre setningen før den døde ut i mumling. Han var ikke like arrogant som Olav.

"Ikke vær så pingle! Tåler du ikke litt vind eller?" sa Olav høyt og hånet Lasse i det de første vanndråpene traff båten.

Lasse kjente sinnet bygge seg opp inni seg, et innestengt sinne som ikke ville slippe ut. Han var redd for det, han skjønte bare at Olav ville avvise ham.

Skjønte at han ville virke enda mer pinglete i Olavs øyne. Hva visste vel Lasse om båtliv? Det var som om han kunne høre hva Olav tenkte.

Flere og flere bølger gjorde speilbildet av den lille, hvite og røde fiskebåten stadig mer utydelig. Etter en halvtime var det til slutt ingenting å se, bare en sjø med store bølger. Og i stedet for varm sol, pøste det ned et kaldt regn over hele båten. Uværet var en realitet.