• Naturfag
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 1788

Innholdsfortegnelse
Drivhuseffekten
Solenergi
Hydrogen og brenselceller
Kilder:

Utdrag
Vi kan sammenlikne atmosfæren med taket i et drivhus. Den slipper solstråler inn, og holder på varmen. Drivhuseffekten er nødvendig for livet på jorda.

Dersom vi ikke hadde hatt drivhuseffekten ville gjennomsnitts-temperaturen på jorda vært -18 grader celsius, og ikke 15 grader som den er i dag.

Drivhuseffekten oppstår på alle planeter med atmosfære.
Sola sender ut UV stråler. UVA, UVB og UVC.

Ozonlaget hindrer noen av strålene inn til jordoverflaten. Minimalt av UVC strålene slipper inn, noen få UVB slipper inn og mye UVA slippes inn.

Vi ser at ozonlaget hindrer ting fra å slippe ut også. Så dårlige avfallsstoffer fra fabrikker som for eksempel CO2, vil bli innestengt med oss, noe av det slippes ut, men det andre kan øke tykkelsen på atmosfære og ødelegge ozonlaget slik at det ikke fungerer optimalt.

De siste årene har det begynt å bli varmere på jorda, dette er på grunn av utslipp av diverse drivhusgasser. Deriblant CO², KFK-gasser og metan gasser vi har sluppet ut.

Det ville vært kaldere på jorda uten drivhusgassene menneskeheten har produsert.

De siste 100 årene har vi brent så mye kull og sluppet ut mye utslipp via produksjon av ting. Dette har ført til at mengden drivhusgasser, deriblant CO² i atmosfæren har økt og vi kan kalle det den økte drivhuseffekten.

Den økte drivhuseffekten kan gi store forandringer på jorda, is smelter og det blir varmere. Med dette kommer det både fordeler, men flest ulemper.

For eksempel vil mange arter være truet. La oss ta utgangspunktet til en isbjørn. Den lever i et kaldt miljø der det er snø og is.

Pelsen er tilpasset miljøet, den er hvit så den går i et med den hvite snøen og den er lagd for å tåle kalde temperaturer.

Dersom gjennomsnittstemperaturen øker, vil isen isbjørnen lever på, smelte bort. Der hvor det er land under isen, vil ikke isbjørnen gå i ett med snøen mer, og den vil da skille seg ut fra det mørke underlaget.

Dette vil gjøre det vanskelig for isbjørnen som rovdyr å få jaktet og skaffe mat. Da må den satse på å spise fisk, for det blir vanskelig å jakte på sel.

Men på steder som nord-polen som ikke har landmasse, vil rett og slett isbjørnen sitt boareal minskes eller store områder den kan bo på vil forsvinne.

Den tykke pelsen vil også være lite nødvendig dersom det ikke er temperaturer som er kalde nok.