Snøstormen

Innledning
Det var en vanlig dag som enhver annen. Vi skriver året 1859, midt på vinteren, og det er kaldt som bare pokker. Jeg våknet som vanlig til den store klokken som hang på veggen.

Den ble alltid ringt av mamma hver morgen klokken 7. Jeg syntes den var stygg og hadde alltid ønsket meg en ny, men for å kjøpe en ny måtte man ha penger, og det var noe som min familie ikke hadde mye av.a

Utdrag
Det var en helt vanlig dag som denne, vinteren 1876. Snøen lå tykk og tung på bakken, og kulda bet i kinnene.

Jeg våknet til klokken som alltid hang på veggen, den som mor pleier å ringe på hver morgen klokken 7.

Jeg stirret på den stygge klokken og tenkte at jeg ønsket meg en ny, men jeg visste at vi ikke hadde råd til det. Pengene var knappe i vår familie.

Skoledagen gikk som vanlig, og jeg ble mobbet for klærne mine. På vei hjem måtte jeg alltid hente lillebroren min, som fortsatt ikke klarte å finne veien hjem alene.

Han var for liten til det. Jeg gikk til den andre bygningen på skoleplassen, der førsteklassingene holdt til. Mens jeg gikk opp trappene til døren, kjente jeg at det var noe som ikke stemte.

Det var som om det lå noe i luften, noe urovekkende. Jeg så opp på himmelen og kjente at det sendte kuldegysninger nedover ryggen min. Skyene var ikke vennlige.

Store, grå og truende. En ny storm var på vei, og denne så ekstrem ut. Jeg tenkte det var best å komme seg hjem så fort som mulig.

Jeg tok et tungt åndedrag og banket på døren. Jeg hørte fottrinn innenfra, og døren åpnet seg sakte. Ut kom en gammel dame med mange rynker og en pekestokk i hånden.

Jeg gjorde en grimase og håpet at hun ikke så det. Typisk lærer, tenkte jeg. "Ja?" sa hun. "Jeg leter etter lillebroren min, Håvard. Er han her? Han skulle ha sluttet nå," sa jeg rolig, mens jeg prøvde å unngå å se på alle rynkene.

"Han er dessverre ikke her. Vi sluttet for en time siden," sa hun. Øynene mine ble helt svarte med en gang, og jeg kjente en frykt inni meg. Hvor kunne han være nå, når det var en snøstorm på vei?