• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 1184

Innledning
Jeg trengte ikke å overtenke handlingene mine.

Det var bare å gjøre det som måtte til, si det som burde bli sagt, og så komme meg unna. En enkel oppgave, utfør den og forsvinn.

Høres greit ut, ikke sant? Men denne gangen var det annerledes. Det handlet om henne nå.

Det var ikke et tilfeldig offer som jeg visste ville bli glemt senere. Jeg snudde meg forsiktig.

De var der fortsatt, med fete smil og røde kinn, gjemt bak buskene. Slike jævla drittsekker.

Hvorfor kunne de ikke bare dra? Forlate meg og la meg slippe unna dette?

Utdrag
«Sååå, vil du komme inn, eller...»? Jeg ble overrasket.

Meg, komme inn? Her? Nå? Hadde hun virkelig spurt meg om det? Visste hun hvem jeg var? Og hun smilte.

Med det blonde håret, så smilte hun. Lua var borte. Lua som alltid skjulte henne, som beskyttet henne mot alt det vi sa om henne. Vi? Jeg.

Jeg sa mye om henne. Ja, jeg og kameratene mine. Vi snakket mye om henne.

Men det nådde aldri innenfor lua hennes. Nå var den borte. Lua var borte.

Og jeg gikk inn til henne. Tråkket over småsteinene jeg nettopp hadde telt og gikk inn.

Vi satte oss på sengen hennes. Den var myk, og jeg sank sammen som en sekk med poteter.

Delvis på grunn av sengen, delvis på grunn av henne. Synet av henne. Smilet som var spikret fast på det perfekte ansiktet hennes.

Den pastellfargede og nesten gjennomsiktige toppen. Hun ville ikke skjule.

Hun ville vise, og det gjorde hun. «Du. Du er Erik, sant?» Charlotte lukket døren forsiktig bak seg og gikk med stille skritt mot sengen.

Hun satte seg ned og så spørrende på meg med hodet på skakke. Hun visste navnet mitt.

Charlotte visste navnet mitt, hun visste hvem jeg var. Og nå satt hun der med hendene i fanget.

Jeg så ned på bakken og tenkte på Stian og Chris som kanskje sto bak buskene fortsatt.

Charlotte fikk øyekontakt med meg og smilte bredt. Jeg så på henne igjen, og ble fanget av hennes mystiske utstråling.

"Du er søt," sa hun og snudde hodet. Jeg kunne ikke motstå henne og svarte, "Takk, du er også søt." Varmen spredte seg i kroppen min, og jeg visste at jeg var fanget av hennes blå øyne og søte stemme.