Fossens siste åndedrag

Innledning
En stillhet legger seg over nabolaget vårt, mens den nye dagen er i ferd med å begynne. Fossen som omringer oss buldrer med en styrke som overgår alt annet, og overgår alle andre lyder.

Sola bryter igjennom skyene for første gang på en uke med regn. Jeg kjenner på en indre følelse av at noe spesielt skal skje i dag, en følelse som ikke kan ignoreres. Likevel, en følelse av at noe ikke stemmer, som får meg til å stønne.

Utdrag
Bak et gjerde i nærheten kan vi høre noen menn som prater høyt og diskuterer. Jeg klarer ikke helt å forstå hva de snakker om, men Arvin er veldig nysgjerrig.

Jeg påminner ham om å konsentrere seg om spillet, og vi fortsetter å kaste ballen.

Selv om det har vært mye regn i det siste, føles luften tett og fuktig, og jeg kjenner at svetten begynner å renne nedover ryggen. Det er en ubehagelig følelse.

Vi spiller videre, og jeg ser at moren min står i vinduet i tredje etasje og smiler til meg. I armene holder hun lillesøsteren min, som er så liten og vakker at jeg ikke visste det var mulig.

Jeg vinker til dem, og de vinker tilbake. I første etasje kan jeg høre faren min og storebroren min som prøver å reparere TV-en.

De snakker så høyt at det er umulig å ikke høre dem, og det er tydelig at de diskuterer hva som er galt med apparatet.