Innledning
Samene er en folkegruppe som befinner seg i Nord-Norge, Finland, Sverige og Russland, og blir regnet som et urfolk.

De har bodd i landene lenge før det ble laget grenser mellom landene. Da grunnloven ble laget i 1814 ville man at alle i Norge skulle snakke et nasjonalspråk.

Det var etter at grunnloven kom at fornorskingen av samene skulle starte. Fra midten av 1800-tallet og fram til etterkrigstiden sto fornorskingspolitikken sterkt.

Fornorskningen kan ha en sammenheng med romantikken, da det var en sterk nasjonalfølelse i Norge.

Den samiske kulturen «eksisterte ikke», og samene skulle bli en del av den norske befolkningen.

Utdrag
Først i 1960-årene begynte samene å gjøre motstand. Samene var stolte av fortellingene og kulturen sin.

De var også klar over at de hadde spesielle rettigheter siden de var et urfolk. Samiske organisasjoner stilte krav til den norske stat, noe som hjalp.

I 1948 ble menneskerettighetene vedtatt i FN. FN-bestemmelsen har vært med på å få den norske stat til gradvis å endre syn på samene, og anerkjenne at de har rett på sitt eget språk, sin egen kultur og egne områder for reindrift.

I 1967 kunne man velge samisk som førstespråk på skolen. I årene som fulgte kom det samiske høyskoler, gymnaser, og sametinget ble opprettet.

Filmen «Kautokeino-opprøret» viser hvordan samene hadde det under selve oppgjøret, som skjedde i 1852.

Rettighetene til samene fantes ikke. Ingen ønsket å bli fengslet, men samene kjempet fortsatt for sitt.