Innledning
Jeg har valgt å fordype meg i verdenen av barnebøker, med fokus på tidsperioden fra 1960 til 2010. Interessen min ble vekket av ønsket om å forstå hvordan barnebøker har utviklet seg gjennom disse årene.
Selv om jeg selv var en ivrig leser som barn, ønsket jeg å utforske dette emnet som jeg hadde begrenset kunnskap om.
I samarbeid med veilederen min, besluttet vi å begrense tidsperioden til de siste 50 årene. Mine første steg inkluderte å skaffe meg en overordnet forståelse av barnelitteraturens generelle utvikling.
Jeg utførte også en tur til Drammensbiblioteket, hvor en hjelpsom bibliotekar hjalp meg med å velge ut tre bøker fra forskjellige tidsperioder: "Aurora i blokk Z" (1966), "Svein og Rotta" (1996) og "Skylappjenta" (2009). Disse bøkene leste jeg i kronologisk rekkefølge.
Etter å ha fordøyd innholdet i bøkene, utvidet jeg min kunnskap om barnelitteraturens historie og utvikling. Jeg undersøkte også hver boks spesifikke egenskaper, analyserte dem nærmere og forsøkte å trekke forbindelser mellom bokstrukturen og samfunnet på den tiden de ble skrevet.
I denne oppgaven tar jeg sikte på å beskrive hva barnelitteratur faktisk er, dens evolusjon over tid, samt sammenligningen av barnebøker fra ulike epoker. Jeg inkluderer også en konklusjon som oppsummerer utviklingen og hvordan dette gjenspeiles i de valgte bøkene.
På grunn av den omfattende naturen til emnet, har jeg valgt å utelukke bildebøker og ungdomsbøker for å kunne dykke dypere inn i stoffet.
Innholdsfortegnelse
Forside
Innholdsfortegnelse
Innledning
Hva er barnelitteratur
Litt historie
Mer fokus på 1960-2010, samfunnet og litteraturen
Aurora i blokk Z
Svein og Rotta, Kloakkturen
Skylappjenta
Likheter/ulikheter mellom bøkene
Konklusjon
Utdrag
På 90-tallet begynte året med økonomisk nedgang, ettervirkningene fra jappetiden i det foregående tiåret var tydelige. Mange mistet jobbene sine og slet med høye lån. Men i løpet av 90-tallet snudde økonomien, og velstanden økte igjen.
Skilsmisser ble langt vanligere enn på 60-tallet, og både mødre og fedre var nå ute i arbeid. Foreldre la større vekt på å imøtekomme barnas behov, og ukelønn ble mer vanlig.
Teknologien hadde for alvor gjort sitt inntog, med telefoner, datamaskiner og spillkonsoller som ble vanlige i de fleste hjem. Dette førte til en utfordrende konkurranse for bøkene, selv om bokklubbene fortsatt hadde en sterk tilstedeværelse.
I 1994 ble Lillehammer arrangør for OL, og friminuttene ble det mest etterlengtede med skoledagen. Skolegangen handlet nå ikke bare om å pugge fakta, men også om å oppdage natur og kultur.
Barn fra 90-tallet ble blant de mest reisende, med Syden-turer og bilferier i Europa som vanlig praksis.
Legg igjen en kommentar