Innholdsfortegnelse
Barndommen
Forfatterskap
"Flåklypa Grand Prix"
"Gurin Med Reverumpa"
Figurene
Solan Gundersen
Ludvig
Aukrustsenteret
Hvordan Gikk Det Med Kjell Aukrust?
Kjell Aukrust Har Fått En Rekke Priser Opp Igjennom åRene:
Konklusjon
Kildehenvisning
Bøker Av Kjell Aukrust
Utdrag
Barndommen
Kjell Aukrust ble født i fjellbygda Alvdal i Østerdalen den 19. mars.
Han var en liten og spinkel gutt som skilte seg ut på skolen ved å spre glede og latter, i motsetning til hans pliktoppfyllende bror Odd.
Skolesjefen var derimot ikke like begeistret for Kjells sprell, og skrev stadig opp hans uro og uhøvelige oppførsel i boka, som resulterte i noen rapp over fingrene. Til tross for dette, utmerket Kjell seg i formingstimene med sine detaljerte tegninger.
Etter grunnskolen begynte han på Storsteigen Landbruksskole, hvor hans far var bestyrer og rektor. Kjell hadde allerede fra ung alder undret seg over vår plass i verden, og han ble ofte spurt om hvor han fikk all sin kreativitet fra.
Han var både gal og genial på samme tid, spesielt når han dro ned i sin drømmeverden med Solan, Ludvig og de andre, eller når han fortalte om sine eventyr.
Moren til Kjell var religiøs og arrangerte ofte menighetsmøter hjemme i storstua. Hun ba alltid Kjell om å komme og underholde, og han illustrerte salmer mens damene skulle gjette tittelen.
Tegningene ble etter hvert mer makabre og utfordrende, og han ble til og med en gang tatt i å tegne en penis mens han skulle illustrere salmen "Takk O`Gud for våre friske lemmer."
Dette ble ikke godtatt av moren, men hun tillot ham fortsatt å tegne på neste møte. Men da han igjen slo til med en uanstendig tegning til salmen "Ja vi elsker," ble det ikke flere tegninger på en stund.
Kjells første offentlige publisering var i bladet "Bygdeungdommen," hvor han skrev en historie om "Bjønn-Ola." Han var stolt over at teksten hans ble trykt flere ganger, og fikk til og med et honorar på 18 kr for det.
Kjell og hans venner hadde også en tendens til å skryte av sine ferdigheter, inkludert svømming, selv om mange av dem ikke kunne svømme i det hele tatt.
Det var flere ganger de måtte redde hverandre fra å drukne ved å bruke førstehjelpskunnskaper de hadde lært på skolen.
En dag ble det hengt opp en stor plakat på telefonstolpen utenfor Handelslaget, og det var et stort samtaleemne blant folket i Alvdal.
Legg igjen en kommentar