Innledning
Jeg ønsker å undersøke hvordan Ingvar Ambjørnsen skildrer hovedpersonene og deres forhold til samfunnet i de utvalgte bøkene mine.
Hvordan presenterer han disse karakterene og deres samfunnsmessige posisjon, og hva kan dette fortelle oss om Ambjørnsens syn på samfunnet generelt?
Utdrag
Andreas blir overveldet av de grusomme forholdene på sykehuset, spesielt holdningene til pleierne som jobber der. Pasientene på avdelingen han jobber på er de som har mistet all håp om å bli friske, og pleierne gjør derfor ingen innsats for å behandle dem.
Det virker som om pleierne har gitt opp, og at de ikke bryr seg om pasientene, da alle skal dø uansett. Til å begynne med stiller Andreas spørsmål ved denne likegyldigheten, men etter hvert begynner han selv å glippe inn i denne holdningen.
Kanskje er det fordi det er enklere å holde seg på overflaten og ikke grave seg ned i pasientenes elendighet og tragedier.
Andreas hadde ambisjoner om å stige i gradene på sykehuset, men etter å ha lært systemet å kjenne, blir tanken mer og mer frastøtende for ham. Han innser at jobben hans blir uutholdelig og sier til slutt opp etter ett år på sykehuset.
Boka "23-salen" skildrer en ung gutts brutale konfrontasjon med den norske virkeligheten. Andreas opplever en kraftig omveltning fra det beskyttede livet i familien sin, til å bo på Lier Sykehus med alle de grufulle hendelsene tett innpå seg.
Til tross for å ha forsøkt å kjempe imot, gir han etter og blir gradvis mer likegyldig til alt rundt seg. Etter hvert som oppholdet nærmer seg slutten, havner han i en dyp depresjon.
Til slutt klarer Andreas å komme seg ut av sykehuset med hjelp fra medpleiere og venner, men opplevelsene har satt dype spor i ham og vil alltid påvirke livet hans.
Legg igjen en kommentar