Innledning
Både Russland og USA er demokratier, altså folkestyrer. Eller er de egentlig det? Det politiske systemet i USA består av maktfordelingsprinsippet; den lovgivende makt, den utøvende makt og den dømmende makt.

Landet har en folkevalgt president, og det er valg hvert 4 år. Så ja, i USA har de et demokrati. Russland liker også å si at de er et demokrati.

De har blant annet en folkevalgt president, akkurat som USA. Forskjellen er at i Russland blir valget «rigga» ved hvert valg, slik at den samme presidenten vinner hver gang.

Hvis du sier noe imot regjeringen i Russland, kan du bli fengslet eller straffet på andre måter. Så er det egentlig et demokrati? Svaret er nei.

Når vi ser på verdiene i et demokrati; frie valg, flertallsstyre, retten til å være uening med flertallet, og at individenes grunnleggende rettigheter ivaretas, kan vi med sikkerhet si at Russland ikke er et demokrati, men et personsentrert diktatur.

Utdrag
Etter de grunnleggende rettsreglene av 1993 er Russland en demokratisk, føderal og fler-etnisk republikk.

Systemet er det vi kaller semi-presidentielt, ved at det har en folkevalgt president, i tillegg til at de har en regjering som står ansvarlig for nasjonalforsamlingen.

Statsoverhodet i Russland, presidenten, kan kun sitte to perioder etter hverandre, men denne loven står ikke i veien for at personen kan gjenvelges for en tredje gang dersom personen har vært ute av embetet en presidentperiode.

Det er presidenten som utnevner statsministeren, som i Russland formelt kalles «regeringsformann». Statsministeren har den nest mektigste posisjonen i det russiske politiske systemet, etter presidenten.

Den russiske føderasjonen består av 85 føderasjonssubjekter: 22 republikker, 4 autonome områder, 1 autonomt fylke, 9 distrikter og 46 vanlige fylker.

I tillegg er det de tre føderale byene, som også er egne føderasjosubjekter; Moskva, St. Petersburg og Sevastopol.

Alle føderasjonssubjektene blir styrt av forskjellige folkevalgte presidenter eller guvernører. De er knyttet tett opp mot presidentadministrasjoen og det er hos disse den regionale politiske makten ligger.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, begynte de forskjellige føderasjonssubjektene å bli mer og mer selvstyrte.

Dette ble raskt endret i 2000, da Vladimir Putin ble innsatt som Russlands president. Han innførte da en ny administrativ enhet, føderale kretser.

Dette er åtte såkalte «super regioner» som ledes av en utsending for presidenten. Disse utsendingene fungerer som et mellomledd mellom Moskva og føderasjonssubjektene. Opprettelsen blir sett på som et ledd i Putins forsøk på å sentralisere makten i Russland.