Innholdsfortegnelse
Kort Og Godt
Diskurs Av Metoden
Meditasjon 1, ”Om De Ting Som Kan Trekkes I Tvil”
Meditasjon 2, ”Om Den Menneskelige åNds Natur; Og at Den Er Kjenneligere Enn Legemet”
Meditasjon 3, ”Om Gud, at Han Er Til”
Litteraturliste:

Utdrag
Jeg vil undersøke René Descartes (1596-1650) og hans Diskurs av metoden, samt Meditasjon 1, 2 og 3 i dette unike essayet.

Mitt fokus vil være på hans argumentasjon og bevis for eksistensen av Gud og sikker kunnskap. Som Descartes selv ville gjort, vil jeg metodisk analysere hans første verk først, etterfulgt av de andre i kronologisk rekkefølge.

Dette vil vise Descartes' tankeprosess gjennom sin egen filosofi, der han starter med tvil og ender opp med å bevise eksistensen av både Gud og sikker kunnskap.

Kort og godt
René Descartes (1596-1650) er blant de mest innflytelsesrike filosofene i den vestlige verden de siste århundrene.

Han har vært en inspirasjon for mange filosofer som kom etter ham, og hans tanker kan finnes igjen i filosofiene til både Locke, Hume og til og med Kant.

Descartes' filosofi endret forholdet mellom teologi og filosofi, og derfor blir han kalt "den moderne filosofiens far".[1]

Selv om det er velkjent at Descartes er en av de mest innflytelsesrike filosofene i den vestlige verden i de siste århundrene, er det også viktig å huske på at han først og fremst var en eksepsjonell matematiker[2].

Hans filosofiske system ble derfor utviklet med sikte på å være en vitenskapelig metode. Allerede i 1628, i hans ufullførte verk "Regler for å ledsage den medfødte fornuft"[3], diskuterer han den vitenskapelige metoden for å oppnå sikker viten.

Mange av reglene som presenteres her, vil senere bli videreutviklet i hans viktige verk "Diskurs av metoden" (1637)[4].

I deler av sin bok "Diskurs om metoden" tar René Descartes opp temaer og argumenter som også går igjen i hans senere verk, "Meditasjonene".

Mens "Diskurs om metoden" var skrevet på fransk og dermed tilgjengelig for en bredere målgruppe, var "Meditasjonene" skrevet på latin og ikke ment for allmennheten.

Descartes valgte å tone ned argumentene fra sitt tidligere verk betydelig i "Diskurs om metoden", både for å gjøre det lettere for leseren å følge med, men også for å hindre at noen skulle trekke forhastede konklusjoner.

Descartes' to hovedformål med Meditasjonene var å bevise Guds eksistens og sjelens udødelighet ved å bruke en vitenskapelig metode som han selv hadde utviklet og presentert i Diskurs av metoden.

Han trodde at dette ville gi en naturlig og logisk forklaring på disse to fundamentale spørsmålene. Gjennom Meditasjonene utforsker han disse ideene dypere og søker å gi en sterkere begrunnelse for dem, mens han stadig holder fast ved sin metodiske tilnærming til filosofien.