Platedrift

Innledning
Selvfølgelig kan jeg omskrive det for deg! Her er en unik versjon av informasjonen om kontinentaldrift:

Platedrift er den kraften som flytter kontinentene rundt på jorden. For millioner av år siden var alle kontinentene samlet i ett enormt superkontinent som ble kalt Pangaea.

Men over tid beveget platene seg og splittet Pangaea opp i de separate kontinentene vi kjenner i dag. Denne kontinuerlige bevegelsen forklarer hvorfor forskjellige planter og dyr har spredd seg over hele kloden.

Innholdsfortegnelse
Platedrift
Havbunnspredning:
- Platedrift
- Jordskjelv
- Vulkaner
- Tsunamier
De store landformene på jorden
Landformer langs spredningsaksen
Landformer i kollisjonssoner

Utdrag
Platedrift
Det hevdes at strømmer i mantelen er årsaken til bevegelsen av jordas plater. Disse strømmene oppstår på grunn av varme fra jordas indre, men ny forskning tyder på at dette ikke er den hele og fulle forklaringen.

På midthavsryggene strømmer det opp materiale fra mantelen som smelter og størkner til ny havbunnskorpe. Trykket fra denne oppadgående strømmen fører til at litosfæreplaten, som består av jordskorpen og den øvre delen av mantelen, "buler" litt opp og trekker havbunnskorpen utover på begge sider av ryggen, drevet av tyngdekraften.

Når platene fjerner seg fra ryggene, blir de avkjølt, og deres tetthet øker. De blir tyngre og synker ned i mantelen og smelter når de kommer ned i dyphavsgropene.

Det finnes tre typer litosfæreplater - kontinentplater med kontinentskorpe på toppen, havbunnsplater med havbunnskorpe på toppen, og plater med både kontinentskorpe og havbunnskorpe.

Disse platene kan bevege seg fra hverandre langs spredningsakser, mot hverandre i kollisjonssoner, eller parallelt langs hverandre. Det er langs disse plategrensene at de fleste jordskjelv og vulkanutbrudd oppstår, som et resultat av platenes bevegelser i forhold til hverandre.
Jordskjelv

Når jordskorpeplatene beveger seg i forhold til hverandre, enten mot, fra eller langsmed hverandre, bygger det seg opp spenninger mellom dem.

Til slutt vil spenningene bli så store at bergartene gir etter, og platene flytter seg brått og forårsaker jordskjelv. Etter et stort jordskjelv kan det ofte komme mange mindre etterskjelv.

De jordskjelvene som forårsaker mest skade, er de som oppstår i en dybde på bare noen få kilometer under jordoverflaten.

Episenteret refererer til det punktet på jordoverflaten som ligger direkte over jordskjelvets sentrum.

De mest aktive sonene for jordskjelv på jorden kan bli funnet rundt Stillehavsplaten og i kollisjonssonen mellom den eurasiske platen og platene med Afrika, Arabia og India i sør.

Geofysikere estimerer at det vil oppstå et kraftig jordskjelv langs San Andreas-forkastningen, kjent som "The Big One", i løpet av de neste 20-30 årene.

Vulkaner
Vulkaner finnes for det meste på to steder - langs midthavsryggene og nær dyphavsgropene.

Vulkaner som befinner seg langs dyphavsgropene er ofte mer farlige på grunn av den tyktflytende smeltemassen som kan bygge opp et stort trykk og forårsake massive eksplosjoner når den kommer til overflaten.

På den annen side er Hawaii-øyrekken dannet av en annen type vulkanisme, kalt hot spot. Her strømmer smeltemasse opp fra mantelen og skaper øyer i midten av Stillehavet, langt fra plategrenser. Denne unike vulkanske aktiviteten har resultert i skapelsen av den spektakulære Hawaii-øyrekken.