Paprikromatografering av pigmenter

Innholdsfortegnelse
Hensikt
Teori
Fremgangsmåte
Resultat
Diskusjon
Feilkilder

Utdrag
Hensikt
Se på ulike pigmenter i paprika basilikum og gulrot.

Teori
Grunnvevet i planter består vanligvis av to ulike celletyper: palisadeceller og svampceller.

Begge celletypene inneholder kloroplaster, og det er i disse cellene størstedelen av fotosyntesen foregår.

Palisadecellene danner palisadevevet som ligger like under overhuden. Disse cellene er langstrakte og boksformede, og de ligger tett sammen.

Cytoplasmaet inne i cellene sirkulerer, slik at organellene beveger seg rundt. Dette fører til at kloroplastene kommer nærmere overflaten, slik at de kan fange mest mulig solenergi.

Under palisadevevet dannes svampvevet av svampceller. Disse cellene har en rundere og mer uregelmessig form. Det er store luftrom mellom dem, og disse inneholder luft med oksygengass, karbondioksid og vanndamp.

Under svampvevet finner vi underhuden med mange spalteåpninger som kan åpnes og lukkes ved hjelp av lukkeceller. Disse spalteåpningene regulerer mengden oksygengass, karbondioksid og vanndamp som kan passere inn og ut av bladet.

I grønne planteceller finner vi ofte flere hundre kloroplaster per celle. Kloroplastene er stedet der fotosyntesen faktisk skjer.

Her blir energien fra sollys kombinert med vann og karbondioksid for å produsere glukose og oksygengass. Plantecellene produserer stadig nye kloroplaster, og kloroplastene har sitt eget arvemateriale og en viss grad av kontroll over sin egen reproduksjon.

Kloroplastene har doble ytre membraner som omgir et væskefylt rom kalt stroma. Inne i stroma finner vi stabler av blæreformede strukturer kalt grana.

En enkelt stabel kalles et granum, mens flere stabler utgjør grana. De blæreformede strukturene i grana kalles tylakoidmembraner, og de deltar i de ulike reaksjonene i fotosyntesen, både i membranene og i stroma.

Alle pigmentene som er involvert i fotosyntesen, inkludert klorofyll og andre pigmenter, finnes i tylakoidmembranene.

Væsken i både grana og stroma inneholder en rekke enzymer som akselererer fotosyntesereaksjonene, slik at de kan foregå selv ved lav temperatur.

Et antennekompleks består av ulike samarbeidende pigmenter, proteiner og enzymer i tylakoidmembranen.

Pigmentene, inkludert klorofyll og andre, fanger opp solenergien, som deretter eksiterer elektronene i pigmentene. Disse eksiterte elektronene transporteres deretter gjennom en elektrontransportkjede.

En plante som utfører fotosyntese og inneholder en rekke ulike pigmenter, utnytter mer solenergi ved å fange opp ulike bølgelengder av sollys.

Metoden med papirkromatografi kan brukes for å oppdage hvilke pigmenter en plante inneholder. Antocyaniner, som er lilla pigmenter, finnes i mange planter, spesielt fjellplanter.

De finnes også i røde og blåfiolette kronblader. Siden antocyaniner er vannløselige og ikke løselige i aceton, er de vanskelige å påvise.

Karotenoider (karoten og xantofyll) og klorofyll er derimot løselige i aceton, og derfor kan disse pigmentene påvises ved hjelp av denne metoden.

Et fotosystem er et område i tylakoidmembranen der solenergien fanges opp og eksiterer elektronene i pigmentene.

Deretter blir de eksiterte elektronene ført gjennom en elektrontransportkjede som består av proteiner. Hver kloroplast har mange slike områder i hvert granum.