Innholdsfortegnelse
Dato for utførelse: 04.12.2020
Hypotese
Teori
Vi kan skrive den kjemiske reaksjonen slik:
Påvisningsreaksjoner:
Utstyrsliste
Kjemikalier:
Forsøkbeskrivelse
Resultater
a) Beskriv hva du observerte da hornsaltet ble varmet opp.
b) Hvilke gasser har du påvist? Hvordan påviste du dem?
c) Stemte hypotesen?
d) Skriv reaksjonsligningen med tilstandssymboler for det som skjedde da du varmet opp hornsaltet.
Konklusjon
Utdrag
Hensikten med dette forsøket var å tenke fram en mulig reaksjonsligning for oppvarming av stoffet NH4HCO3, utføre påvisningsreaksjoner for å bekrefte eller motbevise hypotesen og å kunne skrive reaksjonsligning med tilstandssymboler til påvisningsreaksjonsresultatet.
---
Formelen NH4HCO3; sier at stoffet er bygd opp av to forskjellige ioner: NH4+ og HCO3- Begge ionene er bygg opp av 5 atomer.
Den første består av ett nitrogenatom og 4 hydrogenatomer, den andre består av ett karbonatom, 3 oksygenatomer og ett hydrogenatom.
Ammoniumhydrogenkarbonat inneholder både kovalente og ioniske bindinger.
De ioniske bindingene eksisterer mellom ammoniumkationene og karbonationene, mens de kovalente bindingene eksisterer inne i selve polyatomene (for eksempel N-H-bindingene).
Hornsalt brukes som hevemiddel i baking fordi stoffet ved oppvarming blir omdannet til gasser som får bakverket til å heve seg.
I dette saltet kan begge ionene bli til gass, og siden det ene ionet er en syre og det andre er en base, er ikke hornsalt avhengig av at deigen er sur, selv om stoffet inneholder hydrogenkarbonationer.
Når hornsalt varmes opp til ca. 60 °C spalter stoffet seg i tre gasser: karbondioksidgass, vanndamp og ammoniakkgass (NH3).
---
De produktene som skal dannes av denne reaksjonen som vi har gjennomført er H2O, CO2 og NH3 og for at vi skal påvise disse må vi vite hvordan vi skal kjenne dem.
H2O er den letteste som vi kan påvise, og det som gjør så lett til å se er at det legger seg vanndamp på innsiden av reagensglasset.
Vi kan påvise CO2 ved å holde en brennende fyrstikk ned i reagensglasset, dersom fyrstikken ikke slukker er det ikke merkverdige mengder CO2 i reagensglasset.
Vi kan vite det ved hjelp av branntrekant, for at noe brenner trenges det både varme, oksygen og et brennbart material.
Dersom en av dem er ikke til stede da vil en eventuell brann slukke. CO2 er tyngre enn oksygen og derfor vil oksygenet presses ut av reagensglasset, og den da mangler en av de nødvendige faktorene fra brenntrekanten.
Slik får vi vite at det ikke CO2 i reagensglasset dersom flammen fortsetter å brenne.
Legg igjen en kommentar