Innledning
Stortinget i Norge er ansvarlig for å utforme og vedta lover og regler som regulerer samfunnet og fastsetter hva som er lovlig og ulovlig.
Dersom politiet mistenker at en forbrytelse har blitt begått, er det domstolene som tar stilling til om handlingen kvalifiserer til straff, og i tilfelle hvilken form for straff som passer best. Det er av stor betydning at lengden på straffen reflekterer alvorlighetsgraden av handlingen.
Utdrag
I Norge er det Stortinget som har ansvar for å fastsette lover og regler, og dermed bestemme hva som er akseptabelt og uakseptabelt i samfunnet.
Når politiet mistenker at noen har brutt loven, er det domstolene som avgjør om handlingen kvalifiserer til straff, og i så fall hvilken type straff som er passende. Det er avgjørende at lengden på straffen står i samsvar med alvorlighetsgraden av lovbruddet.
En alternativ form for straff er samfunnstjeneste. Dette brukes i stedet for betinget fengselsstraff hvis dommen er på ett år eller mindre. Under samfunnstjeneste pålegges lovbryteren å utføre arbeid for samfunnet på fritiden eller i helgene.
Hvis lovbryteren unnlater å møte opp eller ikke utfører arbeidet ordentlig, kan vedkommende bli pålagt å sone resten av straffen i fengsel.
Samfunnstjeneste blir ofte brukt som straff for mindre alvorlige lovbrudd, spesielt blant ungdom som har begått hærverk og lignende.
Påtaleunnlatelse innebærer at påtalemyndigheten lar være å ta rettslige skritt mot lovbryteren, og gir i stedet en advarsel.
Dette er den mildeste formen for straffereaksjon, fordi lovbryteren blir registrert, men ikke straffet. Påtaleunnlatelse brukes særlig i tilfeller der unge førstegangsforbrytere har begått mindre alvorlige lovbrudd.
Selv om fengselsstraff kan virke meningsløs og demoraliserende for lovbrytere, anser de fleste fengselsstraff som nødvendig.
Fengselsstraffen skal først og fremst virke allmennpreventivt, ved å skremme resten av samfunnet og hindre andre i å begå lignende lovbrudd. Jo strengere straffen er, jo mer avskrekkende skal den være.
Fengselsstraffen skal også virke individualpreventivt ved å skremme den enkelte lovbryter og hindre ham eller henne i å begå nye lovbrudd.
Tanken på å returnere til fengsel etter å ha sonet en straff kan fungere som en effektiv avskrekkende faktor og bidra til at lovbryteren holder seg unna kriminalitet i fremtiden.
Til slutt skal fengselsstraffen verne samfunnet mot forbryterne, spesielt i alvorlige saker som drap, vold og sedelighetsforbrytelser.
Ved å holde lovbryteren innesperret, bidrar samfunnet til å forebygge mer kriminalitet og opprettholde lov og orden, og å bygge opp under moralnormene.
Legg igjen en kommentar