Norsk | Fagstoff | 6 i karakter

Innholdsfortegnelse
Nyttig fagstoff i norsk fra vg2 og vg3 som du bør kunne
- 1200-tallet Norrøn tid: Islendingesagaene
OBJEKTIV FORTELLERSTIL
- Synsvinkel: autoral og refererende.
- Kort og knapp stil.
- Referat og dialog.
- Virkemidler i sagaene:
- Understatement.
- Drømmer og varsler.
- Kvad og lyriske vers.
NORRØNT SPRÅK
- I norrøn tid snakket nordmenn norrønt, et gammelnorsk språk som likner på islandsk.
FOLKEEVENTYRET:
- ”Eventyret er løgn og forbannet dikt fra ende til annen”
- Eventyret har en fast innledningsformel:
- Handlingen er ikke tid- eller stedfestet:
HANDLINGSMØNSTERET I EVENTYR:
- Rolig innledning
- Mangel:
- Oppdrag:
- Prøver:
- Hjelpemidler:
- Helten kommer i konflikt
- Seier:
- Konflikten er løst- rolig og lykkelig avslutning
FOLKEEVENTYRENES VIKTIGSTE VIRKEMIDLER:
- Forenkling:
- Gjentakelse:
- PERSONENE ER TYPER:
- PERSONENE HAR VANLIGE NAVN:
- PERSONENE ER HVERANDRES KONTRASTER:
- PERSONENE BLIR SATT OPP MOT HVERANDRE I SCENER:
- EVENTYRENE tematiserer verdier/livsholdninger:
- Eventyret har en MORAL / et verdistandpunkt:
RENESSANSEN 1500-1600
BAROKKEN 1600-1700
OPPLYSNINGSTIDEN/KLASSISISME 1700-tallet
ROMANTIKKEN 1830-1870
- KJENNETEGN:
• Temaer:
• Sjangre:
- HENRIK WERGELAND (VENSTREROMANTIKER)
- JOHAN SEBASTIAN WELHAVEN (HØYREROMANTIKER)
- Nasjonalromantikken
SPRÅKDEBATTEN PÅ 1800-tallet
- De tre hovedstandpunktene i språkdebatten i 1830-årene:
- Argumenter for å beholde dansk skriftspråk:
- Argumenter for å lage et nytt norsk skriftspråk:
- To hovedlinjer ble til to offisielle skriftspråk:
- Ivar Aasen og Knud Knudsen
- IVAR AASEN:
- Ivar Aasens argumenter for et nytt norsk skriftspråk
- KNUD KNUDSEN:
- Knudsens argumenter for fornorskning:
- Knudsens språkpolitiske program:
- Ortofoni:
- Jamnstillingsvedtaket 1885
POETISK REALISME 1860-åra
REALISMEN – historisk bakgrunn
REALISMEN I LITTERATUREN
- Fortellemåten:
- Tendenslitteratur:
- Norske forfattere:
- Alexander Kielland:
- Henrik Ibsen:
NATURALISMEN I LITTERATUREN 1880-åra
NYROMANTIKKEN I LITTERATUREN 1890-åra
MODERNISME
- Tidlig modernisme i Norge: fra slutten av 1800-tallet
ETISK REALISME (NYREALISMEN) ca 1907-1930-åra
SAMNORSK-DEBATTEN - TILNÆRMING MELLOM BOKMÅL OG NYNORSK
MODERNISMEN OG TRADISJONALISME ca 1930-åra til omkring 1970
SOSIALREALISME 1970-tallet
TALEMÅLSVARIANTER: DIALEKTER, SOSIOLEKTER OG MULTIETNOLEKTER
POSTMODERNISME fra 1980-tallet og framover

Utdrag
1200-tallet Norrøn tid: Islendingesagaene
Starter oftest med en introduksjon av slekten.

Slektstavlene hadde to funksjoner: Å markere hvilken slekt vedkommende person kommer fra og gjøre historiene mer troverdige.

OBJEKTIV FORTELLERSTIL
Synsvinkel: autoral og refererende. Fortelleren, som står utenfor handlingen, refererer det som skjer, kommer ikke med egne vurderinger, feller ingen dom.

Sagaene har en indirekte personskildring: personene blir beskrevet ut fra hva de sier og gjør, dessuten karakteristikk av ytre kjennetegn (utseende/klesdrakt).

Følelsene kommer derimot ofte til uttrykk i kvadene (diktene).
Kort og knapp stil. Det skjer mye i en kort sagatekst. Likevel: store dramatiske hendelser omtales ofte med få ord. Alt overflødig er skåret bort. Korte, presise setninger. Et eksempel fra Soga om Gunnlaug:

”Han drog sverdet sitt. Det var et sterkt våpen” (sitat fra soga)
Det er konsentrasjon om de dramatiske høydepunktene; forteller hopper over mer begivenhetsløse perioder.

Referat og dialog. Handlingen blir fortalt oss gjennom referat og dialoger, scenisk framstilling som i skuespill. Dette kalles også «dramatiske opptrinn». Bruk av direkte tale gjør sagastilen muntlig og levende.

Jo, det er følgende: høydepunktene i handlingen. De mest dramatiske begivenhetene, høydepunktene i handlingen gjengis på en scenisk måte.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå