Innledning
Jeg elsker å uttrykke meningene mine, jeg kan til og med rope de til deg hvis du vil. Jeg sier hva jeg mener, stort sett uansett.
Mange vil kalle meg direkte eller bitch, men jeg vil si at det er min måte å ytre meg på. Jeg liker friheten det gir meg, det å ikke bry seg om hva folk tenker.
Jeg tror en av grunnene til at jeg føler det slik, er fordi jeg vet hvordan det er å ikke kunne uttrykke dem.
Diskusjoner er også noe jeg elsker, men noe som er irriterende er å ha diskusjoner med folk som ikke kan diskutere, eller vurdere synspunktene deres fra en annen vinkel.
Utdrag
Vi vet alle om ytringsfrihet. Vi kjenner alle retten til å si og uttrykke hva vi vil uten straff for det. Vi kan si hva vi mener om religiøse saker, politiske saker, moralske saker osv. så lenge vi ikke misbruker noen eller gjør noe ulovlig.
Alt dette er nedfelt i vår grunnlov. Det skal sies at ikke alle i Norge vet om ytringsfriheten og dens grenser, for noen nordmenn liker å kalle våre nye landsmenn det de ikke liker å bli kalt.
Men samtidig, så lenge begge parter er «negre» eller «svarte», eller kjenner hverandre, er det godt nok til at noen kan kalle hverandre «negre», «svarte» og andre ord som anses som skjellsord i dag.
Men hvis en hvit mann eller dame sier det til en mørkhudet person, vil det ikke fungere. Dette er fordi det ofte brukes som en fornærmelse i negative situasjoner.
Det er mange eksempler på personer som vil ytre seg, og det er mange av de som blir negativt ladd i dagens samfunn.
Kommentarer blir slengt rundt og meninger blir sagt. Men er ikke det greit? Skal ikke alle få lov til å si hva de har på hjertet?
I Norge er ytringsfrihetsprinsippet sterkt, og det er ikke ofte paragrafer må brukes for å straffe folk for rasistiske ytringer.
Spørsmålet er hvor truende en uttalelse skal være før myndighetene finner en grunn til å bruke de rettslige skritt paragrafen tillater.
Legg igjen en kommentar