Mørketid

Innledning
Jeg befinner meg i slutten av november under mørketiden, mens jeg sitter i min leilighet og skuer ut over den lille byen som jeg har en fantastisk utsikt til.

Rekkehus, brakkerigger og blokker lyser opp i mørket takket være de mange og store gatelyktene. Uten dem ville Longyearbyen vært enda mørkere enn mørkest.

Imorgen skal jeg fly hjem, jeg kan ikke bli her i mørket lenger. Det er for mange følelser igjen her som jeg må gi slipp på og forsøke å glemme.

Jeg holder en liten rosa lapp i hånden, formet som et hjerte, der det står: "Er ute på tur med noen turister. Er hjemme rundt kl. 6.

Mange kyss fra Trond... - Elsker deg, Mille" står det nederst på lappen. Tårene strømmer på igjen og øynene mine verker etter å ha grått konstant i tre dager.

Utdrag
To måneder har gått siden den dagen på postkontoret som endret alt. Jeg våkner nå opp i armene til Trond, og alt føles så annerledes enn før.

Vi har flyttet sammen i min leilighet, og til tross for noen små utfordringer, så er jeg lykkeligere enn noensinne. Jeg har hatt noen kjærester før, men ingen av dem var som Trond.

Han er så omsorgsfull og kjærlig, og han får meg alltid til å føle meg spesiell. Men samtidig er han også impulsiv og rastløs, noe som kan gjøre meg litt nervøs til tider.

Ofte finner jeg små lapper han har skrevet til meg når jeg kommer hjem, og selv om jeg kan bli litt irritert over at han ikke alltid er der når jeg trenger ham, så klarer jeg ikke å være sint på ham. Han er den han er, og jeg elsker ham for det.