Innholdsfortegnelse
1. Presentasjon av Terje, som er like tung og feit som en ferje
2. Min første slåsskamp
3. Dum, men ikke analfabet
4. Klovnen Per-Inge
5. Hvem er denne familien med hatt og nese på
6. Pål is not dead
7. Sørlandets store helseproblem: Badeoljen for babyer
8. Jeg har papirer på å være gal: Vært hos sosialen
9. Disse folka må bli superhelter for å fly, de merker ikke forskjell på vanlig tilstand og å være høy
10. Party-time hos Trond-Viggo
11. Pennal-Terje
12. Vi er nøkkelen
13. Keyboardet
14. De har til og med et elektrisk piano Onsdag
15. Kjærtorsdag
16. Tanken er ikke tom, bare fri Helgen
17. Ansvarløse mobilpøbler Mandag
18. Skjebnedagen Tirsdag:
Utdrag
1. Presentasjon av Terje, som er like tung og feit som en ferje
Hei! Mitt navn er Terje, og jeg er 17 år gammel og singel. Jeg er ikke sikker på når jeg har bursdag. Jeg foretrekker ikke å snakke om min familie, så jeg vil hoppe over det.
Jeg har svart hår, skjeve øyne, lite hår og er ganske kort. Jeg går litt merkelig, men det er greit.
For øvrig har jeg en psykisk utfordring som noen kaller "mongoloid", men dette er et upassende uttrykk da det stammer fra "mongoloid", som refererer til en folkegruppe i Asia som har skjeve øyne.
Det korrekte uttrykket er "psykisk tilbakestående", eller "intellectually disabled" på engelsk.
2. Min første slåsskamp
Det virker som om du tror at jeg ikke forstår noe, men det tar du feil. Jeg er fullstendig klar over hva dere tenker om personer som meg.
Dere ser på oss som ekle og dumme og ler av oss når vi går forbi. Det er spesielt vanskelig når de "tøffe" guttene prøver å være kule ved å mobbe og gjøre narr av meg.
Jeg blir jo tvunget til å le med dem for å unngå at situasjonen eskalerer, for hvis jeg skulle bli så sint at jeg slo tilbake, så ville det bare føre til bråk.
Og da ville det vært jeg som ble sett på som den gale. Jeg har faktisk slått til en fyr før, som var 14 år gammel, men det endte opp med at foreldrene hans ble sinte og jeg ble straffet ved å bli innendørs i flere måneder.
Selvfølgelig provoserte han meg også, men det var jeg som endte opp som syndebukk.
3. Dum, men ikke analfabet
Jeg har hørt ordet "venner" før, men jeg har aldri brukt det om meg selv. Tone-Anette er min dagmamma, eller hva man kan kalle henne, fordi jeg tilbringer tid med henne i hagen og lærer nye ting av henne.
Hun har lært meg mitt eget telefonnummer og hvordan jeg skriver navnene til mine søsken, mamma og pappa, og selvfølgelig mitt eget navn, Terje.
4. Klovnen Per-Inge
Selv om jeg ofte blir sett på som familiens klovn, ler jeg ikke alltid selv av de rare tingene jeg gjør.
Noen ganger kan jeg føle meg dum og usikker når alle ler av meg.
Jeg blir ofte bedt om å gjøre rare ting, som å trekke ned buksene mine eller spise maten min på en merkelig måte, og jeg gjør det for å gjøre andre mennesker glade.
Men egentlig føler jeg meg ikke komfortabel med å gjøre disse tingene. Jeg tror det er viktig å huske at det å le av noen ikke alltid er det samme som å ha det morsomt sammen med dem.
Legg igjen en kommentar