Midthavsrygg og Island

Innledning
Begrepet "Midthavsrygg" beskriver et omfattende undersjøisk fjellsystem bestående av ulike fjellkjeder. I Atlanterhavet strekker Midthavsryggen seg som en lang undersjøisk fjellrygg som stiger 1-3 km over havbunnen.

Disse ryggene kan ha en bredde på 1000-2000 km og strekke seg over hele verdenshavet i en lengde på omtrent 60000 km. Ifølge Wikipedia.no utgjør Midthavsryggen en grense mellom den eurasiske og den nordamerikanske platen.

Dannelsen av Midthavsryggen i Atlanterhavet oppstår når to plater beveger seg fra hverandre, noe som fører til vulkansk aktivitet. Når platene skilles, dannes en sprekk som fylles med lava (smeltet stein).

Denne lavaen bryter opp og danner ny havbunnsplate, og resultatet er en underjordisk fjellkjede som blir kalt "Midthavsrygg."

Konsekvensen av denne prosessen er dannelse av ny havbunn, der flytende lava stiger opp fra mantelen og stivner. (Store norske leksikon)

Utdrag
Island
For omtrent 20 millioner år siden ble Island formet gjennom en serie vulkanske utbrudd langs midthavsryggen.

Øya har omkring 130 vulkaner, og det spesielle er at midthavsryggen går opp på land, med Island hvilende på denne ryggen.

Denne plasseringen er grunnen til den høye graden av vulkansk aktivitet i området. Islands sterke og kraftige vulkaner har sin opprinnelse i at øya ligger midt på midthavsryggen.

Det som skiller Island fra resten av ryggen, er at det hviler over en "hot-spot" med varmt materiale som stiger opp fra mantelen.

Denne "hot-spoten" fører til at Island har større og mer kraftige vulkaner enn andre steder langs midthavsryggen.

Dette fenomenet er illustrert i figuren til høyre. (Geoportalen.no, Island er ifølge Wikipedia.no en vulkansk øy med vulkanske utbrudd omtrent hvert femte år.

Landskapet på øya bærer tydelig preg av vulkansk aktivitet gjennom varme kilder, urolig natur og isbreer som dekker en tiendedel av øya. Fjell og isbreer utgjør midtpunktet av landskapet, mens den jevnere kysten er preget av dype fjorder.