Innledning
I denne artikkelen skal jeg redegjøre og drøfte mennsekets immunforsvar. Hva skjer når vi angripes av mikroorganismer?
Både det primære og det spesifikke immunforsvaret vil slå til for å eliminere inntrengeren.
Innholdsfortegnelse
Vårt infeksjonsforsvar
Det uspesifikke ytre forsvaret møter mikroorganismene først
Det uspesifikke indre forsvaret - fagocytose
En betennelsesreaksjon
Lymfocytter
B-lymfocytter (ReDHiP)
T-lymfocytter (FEVeRS)
Allergi
Utdrag
Antistoffmolekyler binder sammen antigenmolekyler slik at bakterier, virus, kreftceller og våre egne virusinfiserte celler blir hindret i å skape kroppens celler og vev.
Klumpen av antigener og antistoffer blir så ødelagt. Det fins to typer lymfocytter som arbeider på hver sin måte.
B-lymfocyttene lager antistoffer som frigjøres i blodet. Antistoffene kan binde seg til antigener i hele kroppen, ikke bare i blodet eller i nærheten av blodårer.
T-lymfocyttene produserer også antistoffer, men de er hele tiden festet til T-lymfocyttenes cellemembraner. Antistoffene blir altså ikke frigjort, så T-lymfocytten må selv møte antigenet.
Som respons på antigener lager lymfocytter antistoffer som passer til antigenet som en nøkkel i en lås. Vi har to typer lymfocytter, nemlig B- og T-lymfocytter
---
T-lymfocyttene deles opp til T-angrepsceller, T-hjelpeceller, T-undertrykkelsesceller og Thukommelsesceller når de registrerer bakterier, virus, virusinfiserte celler eller kreftceller.
Antistoffene er hele tiden festet til cellemembranen. Antistoffene blir ikke frigjort som hos Blymfocyttene, så T-lymfocytten må selv møte antigenet.
T-angrepscellene oppfatter kreftceller eller celler som inneholder virus, som fremmede og fiendtlige fordi cellemembranen på slike celler forandrer seg.
T-angrepscellene har antistoffer som fester seg til antigenene på cellemembranen hos kreftceller og virusinfiserte celler – T-angrepscellene binder seg altså fast til disse cellene.
Så produserer Tangrepscellene enzymer som lager hull i cellemembranen på virusinfiserte celler og kreftceller så de blir ødelagte og dør.
T-hjelpecellene påvirker fagocyttene så de spiser flere mikroorganismer raskere. Thjelpecellene skiller også ut vekstfremmende forbindelser som påvirker B-lymfocyttene så de deler seg.
T-undertrykkelsescellene stopper immunforsvarets reaksjon når de fremmede cellene er bekjempet, for de hemmer T-hjelpecellene og T-angrepscellene.
T-hukommelsesceller blir dannet av T-angrepsceller og T-hjelpeceller. De fungerer slik som B-hukommelsescellene og gir en raskere reaksjon ved neste angrep, eller de gir immunitet.
T-lymfocyttene har flere oppgaver: produsere antistoff, hjelpe B-lymfocytter og fagocytter og angripe bakterier, virus, virusinfiserte celler og kreftceller.
Allergi
Immunforsvaret i kroppen har utviklet mekanismer som beskytter oss mot skadelige mikroorganismer.
Men immunforsvaret kan også begynne å virke når vi kommer i nærheten av stoffer som egentlig ikke er skadelig for oss, som dyrehår, husstøv og pollen. Den typen reaksjoner vi da får, kaller vi overfølsomhet, allergi.
Legg igjen en kommentar