Innledning
Jeg planlegger å beskrive logisk positivisme og deres verifikasjonskriterium, og hva de egentlig stod for.
Deretter vil jeg utforske Popper sin filosofi og hans fokus på å falsifisere. Videre vil jeg diskutere Kuhn, og hans ideer om teoriladede observasjoner, paradigmer, puzzle-løsning, anomalier og paradigmeskifte, og hvordan disse konseptene spiller inn i vitenskapelige revolusjoner.
Innholdsfortegnelse
Innledning
Logisk positivisme eller den logiske empirismen
Verifikasjonskriteriet
Popper
Kuhn
Teoriladede observasjoner
Puzzle-solving
Anomalier
Paradigmeskifte og vitenskapelige revolusjoner
Utdrag
Logisk positivisme eller den logiske empirismen
Wienerkretsen forsøkte å utvikle en kunnskapsteori som var i tråd med naturvitenskapens vitenskapelige metode.
De satte stor pris på logikken i den filosofiske tilnærmingen de praktiserte. Gruppen var opptatt av å forstå naturen og begrensningene i erkjennelse, også når det kom til politiske spørsmål.
Da fascismen og nazismen forsøkte å rekruttere vitenskapen til sin tjeneste, kom Wienerkretsen i konflikt med disse totalitære regimene.
Vitenskapsteoretikere ønsket å beskytte vitenskapen mot slike regimer og bruke den som en motvekt mot dem.
De mente for eksempel at erkjennelse kunne oppnås gjennom sanseerfaring, og ved å kreve empirisk etterprøvbarhet for teorier, ville vitenskapen tilby en alternativ til ideologier som forsøkte å eliminere kritisk tenkning.
Verifikasjonskriteriet
Logisk positivister trodde på prinsippet om at alle ideer kan spores tilbake til erfaringen, og de mente at for en påstand å være meningsfull, må den kunne uttrykkes ved hjelp av utsagn som kan bekreftes gjennom direkte erfaring, kalt observasjonsutsagn.
Hvis en påstand ikke kan bekreftes gjennom verifikasjonskriteriet, så er den verken sann eller usann, men faktisk meningsløs ifølge positivismen.
Det som kjennetegner den logisk-positivistiske utviklingen av empirismen var deres bruk av innovasjoner innen logikken.
Ifølge positivistene handlet logikk om språk og språkregler. Vi kan oppsummere logisk positivisme i tre punkter:
1. Meningsfulle påstander må kunne verifiseres empirisk gjennom erfaring.
2. Påstander som ikke kan verifiseres, er meningsløse.
3. Mening og verifikasjon er sammenkoblet.
Popper
Popper satte større vekt på å avkrefte eller falsifisere en hypotese fordi han mente at det var umulig å fullstendig bekrefte en hypotese.
Han påpekte at man aldri kunne empirisk bekrefte en allmenn påstand som var grunnet på erfaring.
For eksempel brukte han den allmenne påstanden om at alle svaner er hvite. Selv om vi observerte 100 hvite svaner, betydde det ikke at loven garanterte at en svart svane ikke kunne dukke opp. Derfor kunne man kun falsifisere eller avkrefte loven, og det var poenget.
Legg igjen en kommentar