Innledning
Selv om det finnes mange årsaker til utbruddet av andre verdenskrig, er jeg av den oppfatning at kommunismen i bunn og grunn spilte en sentral rolle i opphavet til den kalde krigen, både direkte og indirekte.
Helt siden Lenin grep makten i Russland i 1917, har Sovjetunionen arbeidet for å spre sin ideologi til resten av en verden fylt av frykt.
Imidlertid kreves det to parter for å starte en konflikt, enten det er en varm krig eller en kald krig. Etter andre verdenskrig endret maktbalansen seg markant i Europa.
Mange land var dypt forgjeldet, og USA sto klar til å gi økonomisk hjelp til flere av disse nasjonene. Dette resulterte i at USA fikk betydelig innflytelse og kontroll over Europa.
Samtidig sto USA for en betydelig andel av verdens produksjon av varer og tjenester, og dette ga dem en betydelig grad av makt.
Utdrag
Truman-doktrinen står som et politisk prinsipp som ble formulert av den amerikanske presidenten Harry S. Truman.
I 1947, da Storbritannia ikke lenger kunne opprettholde økonomisk og militær støtte til Hellas og Tyrkia, valgte USA å overta ansvaret.
Truman uttalte i en tale: "Jeg er av den overbevisning at De forente stater bør følge en politikk som støtter frie folk i deres kamp mot væpnede minoriteter eller eksterne makters forsøk på undertrykkelse."
Sovjetunionen og Kina fikk økende innflytelse, og hensikten med denne doktrinen var å markere at hovedprinsippet i amerikansk utenrikspolitikk var å begrense spredningen av kommunismen.
Bresjnev-doktrinen, oppkalt etter den sovjetiske partilederen Leonid Bresjnev, utgjorde et sovjetisk utenrikspolitisk rammeverk.
Denne doktrinen ga Sovjetunionen muligheten til å intervenere dersom den sosialistiske styreformen i et land sto i fare. Den ble først tatt i bruk da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia i 1968.
Selv om Truman-doktrinen og Bresjnev-doktrinen deler en grunnleggende likhet, nemlig at både USA og Sovjetunionen søkte å opprettholde Den kalde krigen mot hverandre ved å bekjempe hverandres ideologier, har de også forskjeller.
Trumans tilnærming legger vekt på å bistå sivilbefolkningen som utilsiktet blir involvert i konflikter på grunn av Sovjetunionens ambisjoner om maktovertakelse i deres land.
Bresjnev-doktrinen gir Sovjetunionen rett til å gripe inn mot de som forsøker å endre styresettet i allerede kommunistiske land. Likevel finnes det nyanser mellom de to doktrinene.
Tydeligvis ønsket Truman å forbedre levevilkårene for menneskene som levde under kommunistisk styre (noe som var kjent for å være generelt dårligere enn for de i kapitalistisk-styrte land).
Samtidig gir Bresjnev-doktrinen ikke uttrykk for en intensjon om å forbedre levevilkårene til innbyggerne i Sovjet-styrte land.
Legg igjen en kommentar