Den kalde krigen (1984-1989)

Innledning
Etter 2. verdenskrig endret forholdet mellom USA og Sovjetunionen seg drastisk. Selv om de kjempet på samme side under krigen, ønsket begge landene å spre sin egen ideologi og livsstil til resten av verden.

Sovjetunionen sikret seg kontroll over Øst-Europa ved å installere kommunistregimer, og dette skapte bekymring blant USA og andre stormakter om at Sovjet skulle overta hele Europa.

Utdrag
Berlinblokkaden
Etter sammenslåingen av de tre vestlige sonene til Vest-Tyskland og grunnleggelsen av Øst-Tyskland, var Vest-Berlin en eksklave midt i den sovjetiske sonen.

I et forsøk på å presse Vest-Tyskland til å gi opp byen, sperret Sovjetunionen alle veier og jernbaner inn til Vest-Berlin.

Dette førte til at innbyggerne ble utsatt for stor mangel på mat og andre nødvendigheter. USAs president, Harry Truman, iverksatte da en plan for å forsyne byen med mat, brensel og medisiner ved hjelp av flyvninger over sperringen. Dette ble kjent som Berlin-luftbroen og varte i hele 318 dager, helt til Sovjet ga opp sperringen.

Trumandoktrinen og Marshallhjelp
Trumandoktrinen spilte en betydelig rolle i den kalde krigen, hvor den amerikanske presidenten, Harry S. Truman, bestemte seg for å gi militær støtte til alle land som ønsket å forsvare seg mot kommunismen.

Marshallhjelpen var også en avgjørende faktor for mange av de europeiske landene som hadde lidd under krigen.

Utenriksministeren George Marshall la til rette for at europeiske land som ønsket og trengte det, kunne motta gaver og lån fra USA.

De fleste vesteuropeiske landene takket ja til Marshallhjelpen, mens de østeuropeiske landene ble tvunget av Sovjet til å avslå, til tross for at de var de som hadde størst behov.

NATO og Warsawapakten
I løpet av denne tidsperioden var NATO og Warsawapakten to forskjellige militærallianser. NATO ble grunnlagt i april 1949 og inkluderte tolv land fra Vest-Europa og Nord-Amerika som signerte kontrakten.

Alliansen ble dannet med den hensikt å beskytte hverandre, og hvis en av medlemslandene ble angrepet, ville det bli betraktet som et angrep på hele alliansen, og militære styrker ville bli sendt til det angrepne landet.

Hovedformålet var å forhindre en eventuell trussel fra Sovjetunionen. Sovjet ønsket imidlertid også å danne sin egen allianse, og dannet dermed en allianse med østeuropeiske land som ble kjent som Warsawapakten.