Innledning
Eventyret "Kvitebjørn Kong Valamon" ble først publisert i samlingen "Norske Folkeeventyr" i 1844. Akkurat som våre andre folkeeventyr har denne historien blitt overlevert fra generasjon til generasjon gjennom årene før Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe startet arbeidet med å samle dem inn og publisere dem.

Det finnes mange forskjellige versjoner av dette eventyret, og jeg har selv hørt en der jenta ikke er fattig, men heller en prinsesse.

Utdrag
Min tolkning av dette eventyret, som så mange andre, er at det handler om kampen mellom det gode og det onde, og kanskje også om hvordan kjærligheten kan overvinne alt.

I "Kvitebjørn Kong Valamon" følger handlingen en kronologisk rekkefølge. Historien har en enkel struktur, og karakterene er ukompliserte og stiliserte.

Hovedpersonen er jenta, men vi får ikke vite navnet hennes. Hun er god, vakker og tydelig glad i Kvitebjørnen når hun blir kjent med ham, men også nysgjerrig.

Hun klarer ikke å la være å prøve å finne ut hvem den ukjente mannen som sover sammen med henne hver natt, er. Dette nysgjerrigheten hennes fører til hennes ulykke.

Kvitebjørnen er også god, men han er under en forbannelse og kan ikke fortelle sannheten til jenta. Selv om hun ikke har noe valg når det gjelder å gifte seg med ham, lar han henne dra hjem når hun ber om det, og det virker som om han er veldig glad i henne.

Det kan virke brutalt at han tar barna hennes fra henne, men kanskje er han nødt til det av en eller annen grunn?

Selv om jentas foreldre motsetter seg forholdet hennes, vil jeg ikke kalle dem onde. Det virker som om de prøver å gjøre det som de tror er best for datteren sin.

Men trollene, derimot, er definitivt ikke gode. De (og spesielt trollkvinnen som ønsker å gifte seg med prinsen) gjør alt i sin makt for å hindre de to elskende fra å være sammen.

Ved å bruke aktantmodellen, kan vi se at på kommunikasjonsaksen fungerer faren som avsender, den yngste datteren som objekt og Kvitebjørnen som mottaker. Faren gifter bort sin datter til Kvitebjørnen.