Innholdsfortegnelse
I Dag!
Urtida
Egypt
Antikken–hellas
Antikken–roma
Folkevandringstida
Middelalderen
Renessansen
Barokken
Opplysningstida
Romantikken
Utdrag
Hvordan har vi ervervet oss kunnskaper om urtida?
Det er utfordrende å få innsikt i fortiden, spesielt når det gjelder urtiden. Dette skyldes at menneskene som levde den gangen, ikke prioriterte å bevare informasjon om livene sine.
Vi har imidlertid klart å samle inn noe kunnskap fra arkeologiske utgravninger og studier av såkalte primitive mennesker, for eksempel urfolk (i sosialantropologi) og barn.
Dette lille glimtet av innsikt gir oss et unikt perspektiv på hvordan mennesker levde og overlevde i en tid da verden var helt annerledes enn den vi kjenner i dag.
Huleboer – og jeger
To av de mest kjente menneskene i vår historie er Neandertalerne og Cro-Magnon-menneskene.
Arkeologiske funn av skjeletter indikerer at disse to menneskeslagene levde så tidlig som for 100 000 år siden, spesielt i den nordlige delen av Spania, Frankrike og Tyskland hvor naturen var rik på fisk og dyr og det var lett å finne huler å bo i.
Selv om det er usikkert om de to menneskeslagene hadde direkte kontakt med hverandre, er det antatt at de levde samtidig.
Begge stammene levde i små grupper hvor de hjalp hverandre for å overleve og var jegere som søkte ly i store grotter om natten, hovedsakelig for å beskytte seg mot kulda. De gravla også de døde og la redskapene de hadde brukt mens de var i live, ved siden av dem.
Huleboer- og kunstner
Huleboerne for over 13 000 år siden lagde imponerende hulemalerier og helleristninger som ble glemt av historien.
Det var først i 1879 da Marcelino de Sautuola og hans datter utforsket huler i Altamira at disse kunstverkene ble gjenoppdaget. På en kongress i 1880 ble imidlertid Altamira-maleriene avvist av andre arkeologer som forfalskninger.
Det skulle ta 16 år og funnet av nye malerier i Pair-non-Pair i Frankrike før Marcelino fikk anerkjennelse for sitt funn.
I 1940 ble noen av de mest spektakulære funnene innen hulekunst gjort i Lascaux, nær Montignac i Frankrike.
Maleriene var gjemt på flere hundre meter inne i hulene og hadde blitt laget ved hjelp av rød og gul oker, sot, leire og kalk, muligens blandet med dyrefett.
I tillegg til maleriene fant man også over tusen helleristninger på stedet. Det var tvilsomt at disse kunstverkene kun var for dekorasjon, og det er mulig at de hadde en magisk betydning for menneskene som hadde bodd der. Kanskje hadde de en rolle i å sikre bedre jaktmuligheter ved å "fange" dyrenes ånder og liv til veggene.
Legg igjen en kommentar