Innledning
Jeg har alltid vært fascinert av teater, og to personligheter som virkelig har fanget min oppmerksomhet er Konstantin Stanislavskij og Bertolt Brecht.
Selv om de representerer svært forskjellige syn på hva som gjør et godt teaterstykke og teaterets rolle i samfunnet, vil jeg i denne oppgaven utforske likheter og ulikheter mellom deres teorier.
Jeg vil undersøke hva som gjør dem kjente, og hvordan deres teorier har påvirket teaterhistorien og samfunnet.
Videre vil jeg se på de forskjellige sjangrene de to representerer, og hvordan de har påvirket teaterverdenen. Gjennom dette ønsker jeg å få et dypere innblikk i teaterets mangfoldighet og kompleksitet.
Innholdsfortegnelse
Konstantin Stanislavskij
De fysiske handlinger metode
Stanislavskij sitt syn på teater
Bertolt Brecht
Verfremdungsteknikk og teatersyn
Episke dramaer
Lærer dramaer
En sammenligning
Kilder
Utdrag
Brecht ønsket å bruke teateret til å skape politisk bevissthet blant publikum, og å gjøre dem til troende sosialister/kommunister.
Hans mål var å gjøre folket bevisste og transformere lidende mennesker til ledende skikkelser. For å oppnå dette, mente Brecht at teateret først og fremst måtte underholde og engasjere publikum.
Deretter skulle det få dem til å undre seg, tenke og reflektere. Han mente at teateret skulle være både berørende og tankevekkende, samtidig som det skulle være godt teater.
Brecht var imot det klassiske katarsisteateret, der skuespillerne spilte identifiserte og undertrykte menneskeskjebner som publikum kunne føle med og gråte med.
For å skape avstand og distanse mellom publikum og forestilling, og mellom skuespiller og rolle, brukte Brecht verfremdungsteknikken.
Dette betydde at skuespillerne ikke skulle identifisere seg med rollen de spilte, men heller vise og karikere den.
Brecht brukte også ulike virkemidler for å oppnå distanse på scenen, som musikk, kor, teksttavler, åpne skift med synlig lyssetting, sparsom bruk av scenografi og kostymer, og karikerte roller.
Episke teaterstykker
I Brechts episke teaterstykker bruker han en rekke virkemidler for å oppnå verfremdungseffekten. Han stjeler historier fra fortiden og endrer handlingens tid og sted for å fremme en bestemt idé eller budskap.
Han kommenterer og avbryter handlingen underveis ved hjelp av en forteller eller plansjer.
Han legger også til mange forskjellige steder og tidsrammer for handlingen, slik at hver scene kan stå alene som en avsluttet handling.
Et godt eksempel på et slikt episk drama er "Den kaukasiske krittringen", som handler om en rik guvernørfrue som sender sønnen sin til den fattige Grusja under en krig.
Brechts mål var å engasjere publikum og bevisstgjøre dem om sosiale og politiske spørsmål ved å skape en distanse mellom skuespiller og rolle, samt mellom publikum og forestilling.
Etter krigen vil guvernørfruen ha sønnen sin tilbake, men han sitter fast i en krittring og den som klarer å dra ham ut får ham.
Grusja slipper taket fordi hun ikke kan tåle å se gutten lide. Dette skjer i stykket "Den kaukasiske krittringen" av Brecht.
Legg igjen en kommentar