Konflikten i Jemen- religiøse ulikheter, humanitær krise og internasjonal innblanding:

Innledning
I mars 2015 startet en koalisjon ledet av Saudi-Arabia massive luftangrep mot Jemen, en republikk i Sørvest-Asia, i Midtøsten.

I utgangspunktet var målet å støtte landets myndigheter i kampen mot opprørere fra Houthi-bevegelsen, men siden krigen brøt ut, har tusenvis av luftangrep rammet landet betydelig.

Fra begynnelsen av 2015 til slutten av 2019 har omkring 233.000 mennesker mistet livet som følge av konflikten, ifølge De forente nasjoner (FN), enten direkte i form av krigføring eller indirekte grunnet sykdom og andre dødelige konsekvenser forårsaket av krigen.

De forente nasjoner (FN) har dermed kalt den pågående konflikten for verdens største humanitære krise, med tanke på at 22,2 millioner mennesker trenger humanitær hjelp, og for omtrent 11,3 millioner jemenitter er behovet for hjelp akutt.

Forholdene ser ikke ut til å forbedre seg, og i løpet av de siste årene har stadig flere verdensledende aktører og støttespillere blitt innblandet i konflikten.

Samtidig, har den nye, lokale al-Qaida-organisasjonen, et internasjonalt terrornettverk, hatt større innflytelse på konflikten som foregår på den arabiske halvøya.

Hva er FNs og det internasjonale samfunnets plass i konflikten?

Hvilke virkemidler kan FN og andre internasjonale aktører ta i bruk for å bidra til en eventuell løsning på konflikten?

Utdrag
I tillegg til Saudi-Arabia og Irans innblanding i konflikten, har andre internasjonale aktører hatt interesse for den pågående krisen. 26. mars 2015 begynte Saudi-Arabia og andre arabiske støttespillere å bombe områder som var kontrollert av Houthi-bevegelsen i Jemen.

Den Saudi-Arabia-ledende militærkoalisjonen var et resultat av Hadis oppfordring om hjelp til å bli gjeninnsatt som statsleder i landet.

Koalisjonen ledes hovedsakelig av Saudi-Arabia, men land som Egypt, Bahrain, Kuwait, Sudan, Marokko, Senegal, Jordan og De forente arabiske emirater, har hatt en stor innflytelse på konflikten, i form av økonomisk hjelp og støtte til Hadi-regjeringen.

Saudi-Arabia, sammen med deres allierte, snakker om Houthi-bevegelsen som om de er en iransk aktør, og Saudi-Arabia har i en lang tidsperiode hatt flere religiøse og politiske konflikter med Iran.

Både Iran og selve houthiene avviser dette og nekter samtidig for at Houthi-opprørerne mottar støtte, både økonomisk i form av penger, med våpen og etterretning.

Ifølge houthiene, har de egne mål og interesser, som de selv mener de ikke får oppfylt, spesielt knyttet til deres identitet som zaidier.

Hovedsakelig, ønsker de mer selvbestemmelse i nord, samt beskyttelse av zaidienes religiøse og kulturelle tradisjoner mot det de anser som en undertrykkende, sunnimuslimsk trussel.

Zaidier utgjør omtrent en tredel av Jemens befolking, og for å realisere deres eget ønske om selvbestemmelse, virker Irans innblanding i konflikten som et logisk svar, til tross for at de benekter det.

I begynnelsen av konflikten var Qatar, et monarki i Midtøsten, også med i koalisjonen, men i 2017 trakk landet seg ut som følge av en politisk konflikt med flere av de andre arabiske landene i militærkampanjen.

Konflikten mellom Qatar og resten av militærkoalisjonen har også medført uro blant Hadi-regjeringen, ettersom at en del av regjeringsmedlemmene støtter Qatar og deres interesser.