Innledning
Tarjei Vesaas ble født i 1897 i Vinje i Telemark som sønn av en bonde. Han tilbrakte barndommen på familiegården, og etter at han fullførte folkeskolen, bestemte han seg for å dra til Voss folkehøyskole.
Til tross for at han likte skolen, hadde han allerede bestemt seg for å tilbringe resten av livet sitt på gården i Vinje.
Der bodde han sammen med sin kone, Halldis Moren Vesaas, som også var en anerkjent forfatter. Sammen skapte de et liv som inspirerte og beriket hverandre, og deres litterære verk er fortsatt høyt verdsatt i dag.
Utdrag
Boken "Kimen" ble skrevet både under og etter de første hendelsene under okkupasjonen, og inneholder mange elementer om krig, selv om historien i seg selv omhandler noe helt annet.
Hovedpersonen, Andreas Vest, lider av psykiske problemer etter en alvorlig arbeidsulykke og ender opp på en vakker og frodig øy, tilsynelatende ved en tilfeldighet.
Da Andreas ankommer øya, opplever han en fredelig og rolig atmosfære, med mennesker som lever i harmoni med de rolige omgivelsene.
Men en dag blir han vitne til en kastrasjonsprosess i grisegården som fører til kaos og panikk blant dyrene.
De mindre hanngrisene reagerer med sinne og aggresjon på kastrasjonen, og dette fører til at de større grisene begynner å spise opp grisungene.
Kampene mellom grisene blir stadig mer voldsomme, og til slutt faller to av dem ned i en brønn og dør.
Andreas opplever at grisene plutselig får menneskelige egenskaper i den intense situasjonen, og dette får ham til å bryte sammen mentalt.
Han blir påminnet om traumet han opplevde etter å ha vært vitne til en arbeidsulykke tidligere i livet. Dessverre fører hans mentale sammenbrudd til at han angriper og dreper en ung jente.
Når øyboerne oppdager Andreas' forbrytelse, blir de besatt av en blodtørstig hevntørst. De jakter på ham over hele øya, og til slutt fanger og dreper de ham.
De fredelige øyboerne blir forvandlet til voldelige hevnere, og tragedien viser hvor sårbare mennesker kan være når de blir konfrontert med vold og ekstreme situasjoner.
Først når det allerede er for sent, føler øyboerne samvittighetskvaler for det som har skjedd. De ønsker å finne en unnskyldning for ugjerningen, men å ta ansvar for det de har gjort virker uoverkommelig.
I et desperat forsøk på å skylde fra seg ansvaret, prøver de å finne noen å legge skylden på.
Legg igjen en kommentar