Innledning
Jeg har valgt å utforske og tolke diktet "Invitasjon" skrevet av Tarjei Vesaas. Denne artikkelen tar sikte på å dykke inn i dette diktets essens.
Tarjei Vesaas står som en av Norges mest innflytelsesrike modernister. Han er primært kjent for sine romaner og noveller, men hans forfatterskap inkluderer også en betydelig samling av dikt og dramatikk.
Mange av hans dikt utforsker temaer som nærhet, kjærlighet, det store ukjente, og naturens rolle er tydelig til stede i flere av hans verker.
I starten av sin poesisreise skapte han ofte dikt med faste metriske strukturer og rytmer. Senere utviklet han sin egen unike tilnærming til diktning, som ble stadig mer moderne. Han ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for sin roman "Is-slottet."
Utdrag
I et dikt benyttes flere virkemidler, og dette spesifikke diktet bruker varierte språklige bilder som en viktig metode for å formidle mening.
Blandt disse språklige bildene er metaforer, sammenligninger og symboler særlig fremtredende. Linjen "du er som lauv" fungerer som en metafor som antyder at personen det blir talt til, innehar egenskapene til løv.
Løvet representerer skiftningen av årstider og den kontinuerlige gjentagelsen. Samtidig symboliserer løvet også det som er forgjengelig og flyktig.
En lignende beskrivelse gjentas i linjene 5-6, "som lauv - du og eg", men her benyttes en sammenligning. Skillelinjen mellom metaforer og sammenligninger ligger i bruken av sammenligningsord som "som", mens metaforer eliminerer dette og etablerer en direkte likhet.
Referansen til månen i første linje og avgrunnen mot slutten av den første strofen, kan være symbolske påminnelser om at døden også skal komme, en ufravikelig del av vår eksistens.
Denne erkjennelsen, "memento mori", som har gamle latinske røtter, har vært et gjennomgående tema i litteraturen i flere hundre år.
Symbolet representerer et annet språklig virkemiddel som formidler abstrakte ideer, tanker eller konsepter, samtidig som det ofte bærer en felles betydning for mange.
I den tredje linjen står det: "under åpen himmel. Over dyp avgrunn" kan betraktes som en symbolsk fremstilling av himmel og avgrunn, som muligheter som står åpne.
Dette kan også antyde fraværet av kristendommens innflytelse i samfunnet: Himmelen og avgrunnen representerer uutforskede territorier hvor vi ikke vet hva som venter.
Hvordan bør mennesket navigere i verden når det ikke lenger har en guddommelig rettesnor? Vesaas' respons på dette synes å være at vi kanskje ikke har full kunnskap om himmel og helvete, men vi kan i det minste forstå hverandre.
Legg igjen en kommentar