Innledning
Novellen ”Karens Jul” er skrevet av Amalie Skram i 1885. Amalie Skram var født 22. august 1846 og døde 15. mars 1905. Hun er kjent som en stor naturalistisk forfatter.

Skram var opptatt av å skaffe seg nøyaktige kunnskaper om ting hun skrev, og arbeidet mye med kildene hun brukte.

”Jeg ville prøve å vise hvordan det i det virkelige liv kunne gå til at noen ble tyver og lovovertredere mens så mange ikke ble det”, skrev hun i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson i 1888.

Novellen handler om fattigjenta Karen, som havner i ”uløkka”.Hun har ingen plass å bo, så hun og det lille barnet hennes har søkt tilflukt i et gammelt gråmalt trehus ved en av dampskipskaiene i Kristiania.

Hun blir oppdaget en desembernatt da en politimann går forbi og hører barnegråt. Politikonstabelen lar henne, etter mye om og men, få være i trehuset til julen, men ikke en dag lenger.

Julaften går politikonstabelen forbi, og stusser over at Karen sitter i nøyaktig samme stilling som sist gang han gikk forbi.Da han undersøker nærmere, viser det seg at både Karen og barnet har frosset i hjel.

Utdrag
Situasjonen i Norge på slutten av 1800-tallet var preget av et klassesamfunn der det var stort sprang mellom fattige og rike. Da denne novellen ble skrevet, var Norge et industrisamfunn. Levekårene for de fattige var dårlige.

De bodde på østkanten av byen, mens middel- og overklasse bodde på vestkanten. Arbeiderne bodde trangt, og leieutgiftene var høye på grunn av høy etterspørsel etter boliger.

Ettersom de hadde dårlig økonomi, ble de ofte under- og feilernært. Middel- og overklassen mente at dette var arvelig, de ville ikke innse at det var på grunn av leveforholdene.

Problemet blant de fattige ble rett og slett oversett, og det var dette Amalie Skram ville få frem da hun skrev blant annet Karens Jul.

Karens Jul er et typisk eksempel på ei novelle. For det første er den kort, den er skrevet over fem A-4 sider.

Et annet kjennetegn er at den foregår over et kort tidsrom, og det er få personer. Hovedpersonene er Karen, barnet og politimannen.